Quantcast
Channel: Kreftkamp.no
Viewing all 199 articles
Browse latest View live

Vitamin D og overlevelse

$
0
0

En forskningsrapport i  European Journal of Cancer i februar 2014, viser en sammenheng mellom serum vitamin D-nivåer og langsiktig overlevelse blant kolorektal og brystkreftpasienter.

Fem studier som samlet data fra 2330 pasienter med kolorektal kreft og fem studier som inkluderte data fra 4413 brystkreftpasienter ble brukt til å sammenligne dødeligheten blant pasienter med ulike vitamin D-nivåer .

Blant pasienter med kolorektalkreft, antyder det kombinerte datamaterialet at pasienter med høye nivåer av vitamin D hadde en 29 % lavere risiko for å dø av en hvilken som helst årsak og en 35 % lavere risiko for å dø av kreft.

Data fra brystkreftstudier viste at kvinnene med høyest vitamin D-nivåer hadde en 38 % redusert risiko for å dø av en hvilken som helst årsak og en 42 % redusert risiko for å dø av brystkreft.

Høyere vitamin D-nivåer ble vurdert til å være større enn 30 ng / ml.

Kilde: European Journal of Cancer 27.2.14

Kjøp vitamin D hos Kreftkamp

Aloe vera etter stråling

$
0
0

Bruk ren kaldpresset gel fra Aloe Vera planten. Gelen virker kjølende og gjenoppbyggende på skadet og solbrent hud. Egner seg godt til bruk etter strålebehandling. Aloe Vera Gele er naturlig kaldpresset, og fremstilt av friske blader fra Aloe Vera planten.

Du får økologisk Aloe Vera gel hos Kreftkamp

Kreft skjer ikke meg…

$
0
0

Jeg håper med dette å kunne sette fokus på viktigheten ved å kontakte lege ved diffuse symptomer i buk og bekken, symptomer man kan ha ved «normale» lidelser, litt smerter i ny og ne, men som ikke går over, men vedvarer over lengre tid. Ikke utsett besøk hos lege for rutineundersøkelser som vi kvinner bør ha med jevne mellomrom. Jeg vet selv hvor lett det er å utsette sånt. 

Jeg var i begynnelsen av 2015 og lykkelig ubekymret midt i livet. Med tre voksne sønner, eier av golden retriever tisper og trasket mine10-15000 skritt om dagen i skog og mark.  Jeg nøt friluftslivet i skog og mark til det fulle. Kreft var noe som skjedde alle andre, og i hvertfall ikke meg.

Jeg hadde imidlertid i begynnelsen av året problemer med et ben og var mye småkvalm med gjentatte urinveisinfeksjoner. Jeg var og veldig trøtt og sliten. Men det er jo også normale symptomer man kan ha uten at det er noen bakenforliggende alvorlig sykdom som kreft.

Men benet mitt plaget meg veldig og jeg haltet konstant så fastlegen søkte meg inn til ortopedisk poliklinikk på sykehuset for å få sjekket benet.  Ortopeden jeg var hos sendte meg til MR av bekken, og etter tre uker ringte fastlegen og fortalte a benet mitt måtte vente, da det var funn på den ene eggstokken som de trodde kunne være kreft.

Fra å være ubekymret og glad, raste hele tilværelsen for meg, jeg var redd og gråt, og hadde dødsangst, tenkte på barna mine, mannen min og hundene jeg skulle forlate.

Alt gikk nå i rekordfart, CT kontrast av hele kroppen for å se etter spredning, og blodprøver for å sjekke kreftmarkører. Jeg skal si at helsevesenet fungerte til 100%, det var ikke snakk om å vente på time i posten, men alt gikk på telefon og timene kom som perler på en snor uavhengig av lange ventelister.

Elin og hundene

Sammen med 3 av mine golden retrievere + 2 til.

Bildene ble sendt til Radiumhospitalet hvor de kom frem til at dette var en borderline-cyste, som er i grenseland mellom godartet og ondartet.  Cysten ble fjernet på Bærum sykehus. Etter tre uker fikk jeg beskjed om å møte på poliklinikken på Bærum, og da skjønte jeg at det ikke var gode nyheter som ventet.

Cysten hadde vært ondartet, og jeg måtte videre til Radiumhospitalet. Alle undersøkelser ble tatt på nytt og CT med kontrast for å sjekke spredning igjen. Noe de ikke fant.

Så ble jeg fortalt at jeg måtte gjennom en større operasjon med fjerning av livmor, lymfekjertler i bekken, omentet, lymfekjertler langs hovedpulsåren og opp til brysbenet, da dette er naturlige spredningsveier. Dette måtte også sjekkes for kreftceller.

Jeg var så heldig at jeg rakk en ferietur til California før jeg skulle på operasjonsbordet igjen. Jeg kom meg i god form etter første operasjon og det hjalp meg til å komme meg fort på bena igjen etter neste operasjon på Radiumhospitalet.

Hundene

Mine to beste «støttespillere» denne tiden, som også fikk meg fort på bena igjen.

Så ble det å vente igjen, ventetiden mens du gjennomgår alle undersøkelser, CT, operasjoner er desidert det verste. Tankene lever sitt eget liv og det er lett å tenke det verste.

Så kom innkallelsen fra Radiumhospitalet og alle tanker fløy gjennom hodet da jeg satt på venterommet klar til å få dommen… Den var for min del positiv…, ingen spredning i det som var tatt ut, og  jeg slapp i denne omgang cellegift.

Legen kunne dessverre ikke love meg 100% helbredelse fremover, men jeg blir fra nå av tatt godt vare på videre med kontroller hver 3. måned.

Jeg er så takknemlig for at dette ble oppdaget så tidlig på grunn av halting og vondt i benet, det gjorde at jeg kom tidlig til behandling.

Etter å ha opplevd dette, så gleder jeg meg mer over livet enn jeg gjorde før. Fargene ute i naturen hvor jeg ferdes daglig er sterkere, og jeg passer på å glede meg over småting. Det høres ut som en klisjé, men sånn er det.

Tunge dager har jeg også, det er en del av å ha vært rammet av kreft. Sjokket og redselen man da føler er vanskelig å beskrive og nok vanskelig for andre å forstå.

Dette har utvilsomt vært det tøffeste jeg har gjennomgått, men jeg er så takknemlig for at jeg har fått en ny sjanse.  Første 3. måneders kontroll viste en liten oppfylning som det skal tas biopsi av, og jeg håper av hele mitt hjerte at svaret er godartet. Jeg føler meg frisk, men sliten. Har så vidt kommet igang litt på jobb igjen og er forhåpentligvis tilbake til det «normale» livet snart.

Mine beste råd:
Til andre kvinner vil jeg si, sjekk deg hvert år, og for all del ikke utsett. Eggstokkreft gir lite eller ingen symptomer før det har spredt seg.  Kommer man til behandling i et tidlig stadie så er prognosen mye bedre og mange kan bli helt friske. Og det skjer bare ikke alle andre som jeg trodde, det skjedde meg også.  Les også «kjenn etter» hos Gynkreftforeningen.

Elin Jørgensen

Vi er her fortsatt!

$
0
0

Det er mange som blir gitt «dommen» og fratatt alt håp om enten å bli frisk eller å kunne leve lenge med en kronisk kreftsykdom.  Les historiene til de som overlevde mot alle odds. På Kreftkamp deler de sine erfaringer, råd og tips til andre. Tusen takk til alle som deler!

«Jeg friskmelder meg selv»

http://kreftkamp.no/ble-frisk-mot-alle-odds/

«Kjerringråd mot kreft»

«Gode nyheter for Kjell»

«Jeg en sensasjon»

«Fra død til levende»

«Å håndtere en krise»

«Veien til livskraft»

«Kreft vs sukker»

«Mine tilleggsvalg»

«Et viktig valg, et riktig valg»

«Heling av traumer»

«Behandling på egen hånd»

«Menneskets urkraft»

«Valgte mat som medisin»:

http://kreftkamp.no/bestselger-spis-for-livet/

Forandring fryder ikke

$
0
0

Mamma, du må le! Den høye ruvende latteren din som gjorde meg flau, jeg savner den. 

Mamma, jeg er lei meg. Jeg trenger deg. Jeg vet ikke hva godt jeg kan gjøre for deg. Du må le. Sånn høyt, slik at jeg blir flau igjen.

Mamma, du må ikke gi opp. Jeg trenger deg!

Du er lei deg du, det er jeg også. Det er vondt. Jeg hater det.

Jeg vil sove, men jeg tenker på latteren din. Le da!

Det er så mye å gjøre, men tankene tar for mye plass. Jeg vil glemme, men det går ikke. Du ler ikke.

Du ser uti lufta, jeg gløtter på deg i smug. Du er fin du mamma. Men du må le.

Det er du og broderen som ler sånn høyt. Pappa og jeg ler uten lyd, men med skuldre som rister.

Men det er hverken skuldre som rister eller høy lyd mer. Kan du være så snill å le?

Slå på lyset da mamma, ikke sitt der i skumringen. Det er så trist å komme inn. Det har aldri vært mørkt hjemme hos oss.

Slå på lyset da. Vi trenger lys.

Sover du mamma?

Jeg sover ikke. savner latteren din, og lyset. Det er så mørkt her nå. Så stille.

Jeg finner deg ikke, du som tok så mye plass. Hørte deg på lang avstand, jeg himla ofte med øynene mens jeg hysja på deg. Du lo så høyt. Jeg vil høre deg le igjen. Og lover å himle med øynene da også! Jeg får ikke sove.

Mamma, det er så vondt å se deg slik. Det er så lite vi kan gjøre. Men jeg tror vi kan le, og skru på lyset. Det trenger ikke være så mørkt.

Le da mamma!

Mine beste råd:

* Finn små lysglimt i hverdagen

* Det er lov å være redd

* Det er lov å gråte

* Det er lov å le

Lin Karin Stornes

Hvitløk irriterer kreftcellene

$
0
0

Noen typer mat kan hjelpe deg i kampen mot kreft: Her er ekspertenes råd

Chris MacDonald (Foto: Ole Jørgen Kolstadbråten/NRK)

Chris MacDonald begynte å lete etter kostholdsråd da faren fikk kreft

Foto: Ole Jørgen Kolstadbråten/NRK
Rune Blomhoff (NRK)
Professor Rune Blomhoff forsker på mat og kreft
 
De er alle enige om én ting: Det finnes ikke noe alternativ til kirurgi, cellegift og strålebehandling.

Men et sunt kosthold er viktig, både under behandlingen og for å forebygge kreftsykdom.

– Hvitløk irriterer kreftcellene
Den danske helseguruen Chris MacDonald saumfor all forskning om mat og kreft da faren fikk kreft i spiserøret. NRK Puls har vist dokumentaren om hvordan faren i tillegg til vanlig kreftbehandling, spiste mat som kreftcellene ikke liker.

MacDonalds viktigste råd er å ta kålen inn i kosten vår igjen, erstatte salat med spinat og spise bær – både friske og frosne.

– Hvitløk irriterer kreftcellene mest av nesten alt, sier MacDonald til NRK Puls.

– Og det mest interessante krydderet er gurkemeie, som er en veldig sterk antioksidant. Det er kilovis av beskyttelse i denne maten, avslutter han.

Kål og tomater
Ved Universitetet i Oslo kartlegger en gruppe forskere matvarer som kan redusere eller dempe kreftutvikling.

Bladgrønnsaker som hodekål, rødkål, spisskål, rosenkål, salat og persille, samt brokkoli og blomkål, er matvarer som har en spesielt beskyttende effekt.

Det samme gjelder gulrøtter, sterkt fargede grønne og gule grønnsaker, og sitrusfrukter.

– I tillegg vet vi at tomat beskytter mot prostatakreft, særlig når den er kokt. Hvitløk beskytter mot kreft i tykktarm og endetarm, ifølge professor i ernæringsvitenskap Rune Blomhoff.

– Kreft trives med sukker
Lege og homeopat Bernt Rognlien har jobbet mye med kreftpasienter som ønsker råd for å få en bedre livskvalitet og for å påvirke sykdomsutviklingen.

Han mener du kan gjøre mye selv for at kreftcellene ikke skal trives i kroppen din, og for å hjelpe immunforsvaret.

– Mye sukker og høyglykemiske karbohydrater bør unngås siden det skaper et miljø i kroppen som kreftcellene liker. Med riktig kosthold kan du styrke immunapparatet og gjøre det vanskeligere for kreftcellene å vokse, sier Rognlien til NRK Puls.

Kilde: Nrk livsstil 

Bilde: Hvitløk. Wikimedia Commons

Produkter i nettbutikken til Kreftkamp:

Mat

Japansk hvitløk
Japansk flytende hvitløk
Japansk sopp
Gurkemeie
Grønn te

Bøker

Kreft & terrenget ditt
Spis for livet
Gröna smoothies

Superkrydderet gurkemeie

$
0
0

Sykdomsforebyggende, fordøyelsesregulerende, slimløsende og antiinflammatorisk. Det finnes mange gode grunner til å inkludere «superkrydderet» gurkemeie i ditt daglige kosthold.

Gurkemeie blir ofte omtalt som «superkrydderet», og det med god grunn. Det gyldne krydderet utvinnes fra rotstengelen til urteplanten ved samme navn, og har fått mye oppmerksomhet innen forskningens verden grunnet de mange helsemessige fordelene det ser ut til å ha.

Betennelser er kroppens naturlige forsvar for å hindre spredning av sykdomsfremkallende patogener, slik som en rekke bakterier, og akutt inflammasjon er derfor nødvendig for å beskytte kroppen mot sykdom. Disse korttidsreaksjonene er for eksempel årsaken til at du får feber når du pådrar deg influensa – et tegn på at kroppen jobber for å beskytte deg.

De fleste betennelser i kroppen er derimot skadelige, og små betennelser har vist seg å spille en stor rolle i bortimot samtlige kroniske sykdommer vi kjenner til i vestlig medisin – inkludert hjerte- og karsykdommer, kreft, metabolsk syndrom, Alzheimers sykdom, diabetes og en rekke andre nedbrytende sykdommer.

Dersom man tar gurkemeie som kosttilskudd anbefales det å få i seg 300 mg dersom man tar tar det alene, og alt fra 50 til 150 mg dersom man tar stoffet i kombinasjon med andre urter.

Kreftkamp selger gurkemeie i kapselform

Gravid med livmorhalskreft

$
0
0

Alt startet med blødninger i svangerskapet. Vi skulle få vårt andre barn. En gutt. Jeg hadde ett vanlig svangerskap og var i full jobb da det begynte med blødninger. Jeg var litt urolig. Legen min fortalte meg at det var normalt med litt blødninger. Med det stoppet liksom aldri.

Legen var ikke enig med meg om å henvise meg til sykehuset for en sjekk da han mente det kunne være «betent livmortapp». Etter mye om og men så dro vi på sykehuset.

Jeg kjente på kroppen at noe ikke stemte. Ikke at det var kreft, men at noe måtte gjøres i alle fall. Etter en gynekologisk sjekk så fant legene ut at noe ikke stemte. Som jeg hadde følt. Fortsatt trodde jeg ikke at det var kreft. Det var jeg for ung til. Var jo bare 27 år. Etter mere sjekk med narkose, CT, MR og forskjellige prøver så fikk jeg beskjeden bare noen dager før julaften 2014. Du har kreft. Livmorhalskreft.

Første møte

Dette var mitt første møte med gutten vår, først 8 timer etter operasjonen. Her var jeg veldig dopet på morfin. Hårløs, opphovnet og veldig sliten.

Første ordet som kom ut av meg var; «Men jeg er jo gravid!» Hva med babyen min?»

Jeg beholdt roen i telefonen. Helt til sykepleieren la på! Alt var bare helt rart. Ble mo i knæne.

Dette ble tatt ganske så seriøst. Allerede noen dager etterpå var det rett på med behandling. Jeg hadde så mange spørsmål: – Var svulsten stor? Babyen min? Var han syk? Da jeg ble fortalt at jeg måtte ha cellegift var det eneste jeg tenkte på om babyen kom til å tåle det. Det var gift det var snakk om. Babyen kan jo bli skadet.

Søskenkjærlighet

Storebror sitt første møte med lillebror. 10 dager etterpå. Savnet var veldig stort! Tårevått møte..

Etter mange samtaler fram og tilbake med forskjellige leger ble jeg litt roligere da de fortalte oss at babyen ikke kom ikke til å ta skade av det. Det er utrolig. At det går an mener jeg.

Beates sønn

Sånn ser jeg ut i dag. 10 mnd etterpå..

Behandlingen ble satt igang fort. Måneder med cellegift, deretter keisersnitt og operasjon på samma dag. For så å fortsette med strålebehandling. At dette skulle ramme meg av alle ting. Er så takknemlig for den utrolige stø¸tten jeg har fått av min kjæreste og nærmeste familie og venner. Jeg vet ikke om jeg hadde klart alt dette alene. Jeg tror jeg var ekstra sterk på grunn av prinsen vår. Mirakelet vårt. Tøff start på livet, men frisk som en fisk. 18 mars, 5 uker før tiden kom han. Far sto klar til å ta imot. Like tøft var det for far som for mor. Jeg fikk ikke møte sønnen vår før 8 timer senere. Alt er bare rart å se tilbake på. Men jeg er utrolig takknemlig for at han er frisk og ikke nok med det – jeg er «friskmeldt».

Beates familie 2

Min bestevenn, kjærest og pappa. All den støtten jeg har fått. Ubeskrivelig glad i deg ❤️

Det har vært noen tøffe måneder. Året 2015 var ikke noe gledens år, men likevel så fantastisk.

Tiden etter kreften har faktisk vært enda tøffere enn når jeg var under behandling. Kreften førte med seg fatique og andre senskader. Trolig vil det ta flere år før jeg kommer meg, om ikke hele livet. Men det eneste jeg tenker er at, jeg lever! Ikke ta livet for gitt.

Beate med barna

Beste guttene på jord.. Mamma og pappa elsker dere ❤️

Mine beste råd:

Kjenn på kroppen og følelsen inni deg.

Jeg ble fortalt at blødninger var vanlig. Men i mitt tilfelle så var det ikke bare en vanlig blødning. Det er bedre å sjekke seg en gang for mye enn en gang for lite. Det koster så lite.

Hadde jeg ikke vært gravid så hadde jeg aldri kanskje funnet ut av det.

Beate Lindblom


– Bigsi er suverent best!

$
0
0

«Jeg har prøvd hodeplagg fra mange ulike produsenter, og Bigsi er det suverent beste jeg har hatt. Bigsi er både det tøffeste og det mest behagelige, og det finnes i mange kule mønstre og farger. Jeg liker særlig det at Bigsi syes på mål, slik at det passer perfekt. Det er faktisk også mye rimeligere enn de fleste andre, og du har det i posten etter få dager. Anbefales! »

Ingvild

Se utvalget av Bigsi hos Kreftkamp

Her er noen av mine Bigsi som jeg føler meg fin med:

Ingvild orange2

Ingvild paisley

Ingvild paisley2

Ordnet behandlingen selv

$
0
0

Navnet er Rolf Iversen, jeg er 56 år og bosatt i Sandnes. I november 2009 ble jeg operert for kreft ved Universitetsykehuset i Stavanger (SuS) hvor hele magesekken ble fjernet. Jeg fikk da beskjed om at de hadde fjernet all kreft og at det ikke var noe igjen. 

Jeg ble ikke innkalt til kontroll etter operasjonen og måtte mase i et helt år før jeg endelig ble innkalt til kirurgen som opererte meg i oktober 2011. Da fikk jeg beskjed om at alt var fint og at faren for spredning var over, enda de hadde sett noe på leveren i 2009 (dette fikk jeg ikke beskjed om før senere).

Et år senere, i slutten av september 2012 ble det ved en tilfeldighet oppdaget at det de hadde sett på leveren allerede i 2009 hadde vokst seg til en svulst på ca. 10 cm størrelse.  Det viste seg å være en metastase fra kreften i magesekken. I sykehusjournalen står det:

«metastase mistenkes. Beskrevet ved tidligere CT, men ikke utredet. Uvisst hvorfor»

Jeg fikk da beskjed om at de ikke kunne fjerne svulsten og at det ikke var håp om å bli frisk. Jeg ble tilbudt palliativ behandling og startet med cellegift på SuS i slutten av oktober 2012.

Rolf Iversen i Bergen

En flott vinterdag på Fløyen, Bergen.

Etter to behandlinger med store bivirkninger reiste jeg til Medias klinikken i Tyskland første gang i desember 2012. Jeg var nede på Medias klinikken fem ganger og fikk behandlingen «regional cellegiftbehandling» og helt uten bivirkninger (les mer om klinikken og behandlingen på OncoloMed sine nettsider. Det norske firmaet er bindeleddet til klinikken i Tyskland)

Jeg avsluttet behandling på Medias klinikken i april 2013. Svulsten var da krympet til ca. fire cm.

Rolf Iversen med Will

Madame Tussaud vokskabinett, Thailand.

Rolf Iversen på trommer. jpg

Ivrig trommis i flere år.

I august samme år reiste jeg til CyberKnife klinikken i Gustrow, Tyskland og fikk behandling der. Etter behandlingen på Cyberknife klinikken krympet svulsten ytterligere og den er i dag 21 mm stor. Les mer om Cyberknife behandling ved å følge linken.

Det er 2 1/2 år siden jeg fikk siste behandling på CyberKnife klinikken og legene i både Tyskland og Norge tror det bare er arrvev igjen og ikke en aktiv svulst som vises på bildene.

Behandlingen har kostet meg nesten 1 million kr., men staten vil ikke dekke behandlingen da de sier den er eksperimentell. Dette er rart da jeg vet at det brukes regional cellegift behandling (TACE) ved noen typer kreftbehandling i Norge. Så da forstår jeg ikke hvorfor de kaller den eksperimentell.

Ingenting av dette hadde vært mulig uten Torkel Oftedal ved OncoloMed AS som sendte meg til Medias Klinikken og som i tillegg i denne tiden har vært en utrolig god støtte.

Jeg er blitt tilkjent erstatning for feilbehandling/mangel på behandling av Norsk Pasientskadeerstatning, men de tilbød meg kun 15.000,- kr. i erstatning. Dette er en latterlig lav sum som jeg ikke kan godta og jeg har derfor hyret inn en advokat som hjelper meg med å prøve å få hevet erstatningsbeløpet og få dekket det jeg har lagt ut til behandlingen i Tyskland.

Mine beste råd:

Aldri gi opp selv om en får beskjed om at det ikke er noe de kan gjøre bortsett fra å gi deg palliativ behandling. Finn ut mest mulig om sykdommen og undersøk muligheten for behandling enten i utlandet eller på private klinikker i Norge.

Rolf Iversen

Rolf Iversen

«Soppen fra Gud»

$
0
0

På syttitallet besøkte to forskere fra Penn University i USA en liten landsby kalt Piedade utenfor Sao Paulo i Brasil. De erfarte at lokalbefolkningen var usedvanlig friske og sunne, og oppnådde veldig høy levealder. Hva var hemmeligheten? Kun en enkel sopp, Agaricus Blazei Murill (ABM) også kalt «Soppen fra Gud» av innbyggerne. De brukte den i sitt daglige kosthold.

Styrker immunforsvaret
Senere forskning har vist at ABM inneholder en kraftig komponent som dramatisk øker vår motstandskraft, nemlig Beta Glucaner. Forskere ved UCLA King Drew Medical Center oppdaget i 1995 at ABM økte antallet av alle celler i kroppen som bekjemper «inntrengere» og holder oss friske.

Kjøp økologisk dyrket Agaricus 

Hjelper etter cellegift

$
0
0

Tipset om FAST sjampo kom fra Maren etter endt kreftbehandling: «Mulig du har hørt om disse produktene, men tenkte jeg skulle si i fra at det funker. Jeg har brukt FAST shampo og balsam, og håret har skutt fart!»

FAST er et system bestående av sjampo og balsam som maksimerer hurtig og sunn hårvekst på minimum av tid. FAST er en mønsterbeskyttet blanding av urtebaserte vitaminer og viktige aminosyrer, hvilket danner basis for rask og sunn hårvekst.

Ved regulær bruk tilføres håret alt som skal til for å stimulere og vedlikeholde superrask hårvekst.  De fleste merker hurtigere hårvekst i løpet av 3 – 4 uker.  45% raskere hårvekst er ikke uvanlig.

Du får FAST Shampoo på sykehusapotek og hos Kreftkamp

 

Livet etter kreft

$
0
0

Jeg syns jeg er veldig god på å glede meg på andres vegne. Jeg fylles latterlig lett opp av andre sine sommerfugler og oppturer. Det er både givende og gledelig, så jeg drar medmenneske-kortet med stor letthet.

…Men sittende hjemme ser jeg det er så stort sprik mellom mitt eget og andres liv.

Jeg står igjen mens «de andre» reiser videre i livene sine. Står og ser på at de får til ting, at de føler at det er bruk for dem, at de satser til høyre og venstre og får premier for det, gjør seg erfaringer via utdanning og arbeid. Det er slik man utvikler seg, og slikt som trigger nye ting. Og når det går andres vei på den måten så blir jeg veldig glad for de, men så minner det meg også om at visse viktige ting overhodet ikke gikk MIN vei.

Jeg føler jeg mista det kortet der. Både helsekortet og jobbkortet.

Jeg står igjen ensom i situasjonen, mens andre reiser videre.

Kan ikke noe for det, men det er sånn det føles, og det er så tungt å takle. Jeg klarer ikke bare være letta for å slippe å jobbe, slippe å kjempe, slippe prøve å skape muligheter for meg selv.

Close-up Karianne Bakken

Jeg vil også kjenne på følelsen av å tjene egne penger, oppnå ting, få jobbmuligheter, bli sett fordi jeg er god på noe, føle at samfunnet trenger meg….slik som andre gjør. Det holder ikke bare å bli godt likt. Man må føle at det er bruk for seg og at man skaper noe, legger igjen noe bra bak seg. Viktig følelse.

Det kortet jeg står igjen med er trygde-kortet

Jeg venter på svar på søknad om å få bli 100% arbeidsufør. Hva i alle dager skjedde med meg og livet mitt? Det kræsja før jul, det. Fastlege og attføringskonsulent plukket meg opp igjen og sa at «nok er nok». Jeg har prøvd og kjempet lenge og hardt nok, sa de nesten i kor. Takk, da tar jeg en premie for all den langvarige innsatsen der, sa jeg.

Problemet er bare at premien er 100% uføretrygd.

Arbeidsutprøvingen er over, og samfunnet klarer ikke ikke gi meg lave nok prosent-jobber til at jeg klarer å fungere slik det forventes at jeg skal. Etterhvert som det forskes mer og bedre så overlever heldigvis flere og flere sin kreftsykdom. Men samfunnet er overhodet IKKE klar for denne tsunamien av kreftoverlevere. Vi har ting å bidra med vi også – vi trenger bare mer eller mindre tilrettelegging. Der har samfunnet en lang vei å gå……

Karianne på ferie

Jeg er glad for alt jeg har. Godt selvbilde, nær og fin familie på begge sider, forståelsesfull og aksepterende snill samboer, en trygg og god plass å bo, livet i behold. Men ikke mange forstår at alt dette ikke hjelper på det faktum at jeg ikke kan jobbe litt og tjene egne penger. Ikke ta alt du har for gitt – tenk før du snakker….

Jobbtilbud-kortet! Det ønsker jeg meg. At noen skal se meg som en ressurs, uansett skavanker.

Enn så lenge må jeg klare meg med det jeg har, prøve å føle meg letta over å slippe jobbkjempingen akkurat nå, øve meg på å klare fysisk aktivitet igjen, klare å nyte det å kunne gå på cafe på dagtid uten å ha dårlig samvittighet. Tenke at jeg fortjener det etter all innsatsen siste 5,5 årene siden jeg fikk kreft.

Karianne vinter

Da kan jeg i det minste bruke klippekortet mitt på Starbucks. Og vet du, i løpet av 2016 sier ryktene at jeg får selveste honnør-kortet også. Deisende ned i postkassa sammen med svaret på uføretrygd-søknaden. Kan ta buss, trikk og tog og gå på kino i timesvis – på halv pris.

Jeg har visst glemt å si fra til livet at jeg faktisk ikke liker kortspill. I det hele tatt.

Karianne Bakken

Les Kariannes andre innlegg på Kreftkamp:

«Min bråstopp i livet»

«Utslitt etter behandling»

Jeg steller til ingen nytte

$
0
0

Jeg gjødsler, vanner, pleier og steller men det blomstrer ikke. Slik er det å være pårørende til en som er alvorlig syk. Min mann, Petter, har hjernesvulst og vi har levd med denne diagnosen siden 2006. 

Jeg hjelper deg så godt jeg kan, jeg vil så gjerne. Men det går ikke. Du blir sykere. Du blir dårligere. Du blir svakere. Jeg vil hjelpe deg. Så bladene dine blir grønne igjen, så du kan blomstre. Men det nytter ikke. Uansett hva jeg gjør. Nå kan jeg bare være der for deg og hjelpe deg med det du måtte trenge og ønske. Det er så vondt, så vanskelig, så trist. Det er klump i magen hele tiden, tårene sitter rett bak øya. Men jeg orker ikke å være lei meg hele tiden, det er for slitsomt. Men ja, det er tøft. Men hva er valget da? Gå rundt å være lei meg, nei. Jeg må stå i hverdagen, gjøre så godt jeg bare kan for deg. Men nå er det virkelig harde bud og tøffe tak. Men jeg er her.

Jeg ble spurt om jeg har på meg en maske? Til dels ja. Den tyngste masken jeg bærer er hverdagsmasken hvis jeg kan kalle det det.

Jeg vil det, men det koster og krever sitt. Hver dag våkner jeg å tenker at denne dagen skal bli god. Men samtidig som jeg tenker det er jo alt feil med hele greia. Jeg er her, du er der. Du er syk, livet er tøft. Det kan vel ikke bli noe godt med denne dagen da? Men jo, jeg må bare tenke det. At om ikke dagen blir god, så skal noe med denne dagen bli godt. Noen dager føler jeg på glede, ved for eksempel å være sammen med familie, venner. Det er godt å kjenne glede.

Linn Tyra og Petter

Linn Tyra og Petter

Jeg tenker ofte på hvordan jeg kan sammenligne dette jeg opplever med noe, slik at folk kan forstå. Ikke at det er så utrolig viktig, men noen ganger tenker jeg på hvordan jeg kan billedlig beskrive hvordan dette er.

Men ingen vil aldri kunne forstå og skjønne 100 %. Folk viser omtanke ved å bry seg om meg på mange og helt fantastiske måter, men det jeg føler og tenker er mitt. Ingen andre sitt. Nettopp derfor er det vanskelig å forklare og forstå.

Men jeg prater gjerne om det som skjer i livet mitt, det er ikke noe vits å skjule det. For meg føles det riktig. Men det gjør vondt. Hver dag, hele tiden. Men jeg kan ikke slutte å leve på grunn av det.

Noen ganger er det mer vanskelig enn andre ganger, men jeg må faktisk bare stå i det. Det er ingen vei utenom. Byrden begynner å bli tung å bære, og jeg kjenner at dagene krever mer. De tar mer. Det koster energi, krefter, tid, stå-på-mot og vilje og mye mye mer. Positivitet ikke minst. Men å gi opp er ikke et alternativ.

Jeg føler meg som en gartner. I en hage. Hvor jeg gjødsler, vanner, tar vare på og bryr meg etter beste evne. Men blomstene vokser ikke. De visner. Bladene blir brune og faller av.

Dette er så hjerterått.

Ord kan ikke beskrive min sorg. Jeg kan prøve å forklare, men jeg vil ikke at noen skal ha det så vondt.

Så jeg får gjødsle, vanne og pleie videre. Selv om blomstrene kanskje ikke blomstrer, så får de ihvertfall omsorg og kjærlighet. Det viktigste for meg er at du har det bra, og jeg vet at du har det.

Takk til alle som hjelper til på alle mulig måter. Uten dere hadde det ikke gått . Takk til alle som bryr seg. Om det så er en klem, en sms, en pm osv. Det betyr utrolig mye. Familie og venner er min gjødsel.

Mine beste råd

  • Kreft er hjerterått. Det gjør vondt. Kjenn på følelsene og tankene. Del det hvis det føles riktig for deg.
  • Det er en styrke i seg selv å være svak.
  • Ta imot hjelp.
  • Selv om dagen ikke er god, så tenk at det skal være noe godt med hver dag. Ikke like lett, men tenk det. Positiv tankegang gjør mye med psyken.

Linn Tyra Sveen Bye

Les Linn Tyras første innlegg «Sammen er vi sterke»

Besøk Linn Tyras blogg petteroglinntyra

Styrker immunforsvaret

$
0
0

Hvetegress er en av de grønne matvarene som verdsettes svært høyt av helsebevisste. Dette er en supermatkilde rett fra naturen!
Enkelt å bruke: Hvetegresspulver kan brukes i smoothies, drikke og matlaging.

Les mer økologisk hvetegress som du får hos Kreftkamp: http://kreftkamp.no/butikk/superfruit-hvetegress/


Onkologer og sykepleiere

$
0
0

Kjære pappas onkolog, er du ikke redd for å miste jobben?

Det er mange meninger om det norske helsevesenet, og mange mener vi har verdens beste. Jeg gjentar en legevenninne av meg, som så fint sa det: – Vi har verdens beste sosialistiske helsevesen.

Pappa fikk cellegiftbehandling på Ullevål sykehus. Rommet til pappa kunne også brukes som isolat. Det vil si en slags sluse med vask med mer før man kom inn til selve sykesengen. Man kunne ikke se hvem som kom inn døren fra sykesengen, men man kunne høre når noen tok i døren og var på vei inn.

En lege kom innom til pappa hver dag, ikke til fast tidspunkt og ikke alltid samme lege heller. Det var et par ting jeg la merke til ved dem alle sammen. Uten at jeg kunne se hvem som kom inn døren, kunne jeg idet døren åpent seg, si til pappa «nå kommer legen», og det var riktig hver gang.

Legene har en helt egen stil, de braser inn døren litt bryskt og hardt, og med en litt cocky «her kommer jeg» stil. Du hører stor forskjell på legene og sykepleierne når de kommer inn døren. Sykepleierne går mer mykt og dempet i døren. De er roligere, mildere og ikke cocky i det hele tatt.

Samtidig som dørene åpner seg og du hører legeskrittene, kommer det et kaldt gufs og en dårlig aura fester seg i rommet. En ting er at det er litt «skummelt» når legen kommer, du vet aldri hva de skal si og om de skal komme med en dårlig beskjed. Så ja, det blir en trykket stemning med en gang legen kommer. Men denne kalde gufsen og den dårlige auraen kommer inn i rommet før legen rekker frem til sengekanten til pasienten.

Janiche og Geir Henden

Pappa i fjor sommer.

Legene eller onkologene er ulike, men ofte med noen fellestrekk enten det er mann eller kvinne. De er ofte pene og ser smarte, veltrente og sunne ut. De kan se milde, pene og veldig snille ut, men når de begynner å prate er de kalde og lite ydmyke. De er meget arrogante. De sier det de har å si og ser rart på deg hvis du spør om noe. Særlig hvis du som pårørende er så dum og åpner munnen, da ser de så vidt på deg og kommer med et kort svar. Et annet fellestrekk hos de aller aller fleste er: Det finnes ikke et eneste snev av medmenneskelighet. De er kalde og nedlatende. Jeg har faktisk ikke så lenge jeg har vært en del av denne forferdelige kreften, møtt en onkolog som setter seg ned, ser deg i øynene og prater. Jeg kom over denne beskrivelsen på Utdanning.no om personlige egenskaper som kreves av en onkolog:

For å kunne arbeide som lege må du være interessert i å hjelpe mennesker, og du må ha gode kommunikasjonsevner. Som onkolog er dette spesielt viktig, siden du ofte møter mennesker i personlig krise.

Men i stedet for er de maskiner. Noen relativt godt betalte roboter, som går inn i et rom gir en beskjed og går ut igjen. Ja det er bare en jobb for dem, men det er et liv for pasientene og de pårørende.

Jeg mener at skal man bli lege og velge å gå videre for å bli onkolog så må man ha et snev av menneskelighet, et ganske stort snev, og du må på en morbid måte like alvorlig syke mennesker, og med et innebygd ønske om å redde alle.

Man blir ikke barnelege om man ikke takler barn. På samme måte man blir man ikke onkolog om man ikke takler alvorlig syke mennesker og den påkjenningen det er å ha en slik jobb. Sorry sånn er det. Og hvis det er så innmari vanskelig å beholde menneskeligheten så må man finne en annen løsning.

Så kan vi erstatte onkologer med roboter. Vi trenger selvfølgelig fortsatt mennesker og den medisinske kompetanse. Da kan vi kutte budsjettene enda mer. Vi lar robotene ta seg av pasientinformasjon og visittrunder, så kan onkologen gjøre papirarbeide, lage behandlingsplaner, forske, lese, regne dose og annet.  Fordelen med roboter, er at da forventer man ikke menneskelighet.

Påskeminner

Gode minner fra påskefjellet i fjor. Pappa & jeg.

Så jeg spår at det 15 år frem i tid kommer en Ipad på hjul, brasene inn døren, med et kaldt gufs og med en dårlig aura, ferdig programmert med den informasjonen de mener du trenger, og med ferdig programmerte svar på spørsmål de har kalkulert med at de kommer til å blir spurt om. Det blir Overlege Siri (som Siri på Iphone).

En mer tenkelig variant er nok ikke langt unna. En lege på Ipadskjermen koblet opp på Skype fra ett fellessenter for onkologer. Dette er også meget helseøkonomisk. Da trenger man færre onkologer på sykehusene. De sitter et sted og forsker på ny revolusjonerende kreftbehandling og tar skype visittrunden på rundtur.

En teit og søkt tanke…. Det hadde i hvert fall ikke gjort det noe verre enn det er i dag. For mennesker som ikke er menneskelige er det vanskelig å forhold seg til.  En smart robot blir man imponert over, og man har da heller ingen forventninger om menneskelighet. Helt genialt tenker jeg. Jeg håper Apple allerede er på banen og at appen er rett rundt hjørnet.

Det er faktisk lov å kreve TRO, HÅP og KJÆRLIHET selv av onkologer når man er alvorlig syk eller som pårørende.

Janiche Henden,

datter til Geir Henden som døde 25.3.16 av tarmkreft

Teksten sto opprinnelig på bloggen til Janiche «Goaldigger»

– Bigsi er suverent best!

$
0
0

«Jeg har prøvd hodeplagg fra mange ulike produsenter, og Bigsi er det suverent beste jeg har hatt. Bigsi er både det tøffeste og det mest behagelige, og det finnes i mange kule mønstre og farger. Jeg liker særlig det at Bigsi syes på mål, slik at det passer perfekt. Det er faktisk også mye rimeligere enn de fleste andre, og du har det i posten etter få dager. Anbefales! »

Ingvild

Se utvalget av Bigsi hos Kreftkamp

Her er noen av mine Bigsi som jeg føler meg fin med:

Ingvild orange2

Ingvild paisley

Ingvild paisley2

En ny hverdag med fatigue

$
0
0

Ni år har gått siden jeg fikk diagnosen brystkreft med spredning til lymfeknuter under armen. Mye har blitt annerledes i mitt liv siden den gang. Nå er jeg 51 år og 100% uføretrygdet.

Det var ikke akkurat det jeg hadde sett for meg for noen år tilbake.

Realitetssjekk
Jeg har skrevet et par artikler for Kreftkamp tidligere, i løpet av sommeren 2013. På den tiden klamret jeg meg fortsatt såvidt til håpet om å kunne fortsette i jobben min. Etter å ha fått all mulig tilrettelegging, måtte jeg tilslutt innse at jeg måtte kaste inn håndkleet.

Jeg fikk god hjelp fra både lege og psykolog til å omstille meg. Å være igjennom en kreftbehandling er kjempetøft, men å gå til det steget å søke uføretrygd, før jeg var 50 år, er vel kanskje det vanskeligste jeg har gjort noen gang.

Det var tøft å erkjenne at jeg ikke klarte jobben min, det føltes som et stort nederlag å ikke kunne bidra på den måten jeg ønsket. Det var en utfordrende prosess å godta situasjonen jeg var i.

Da godkjenningen på min uføresøknad kom i posten, følte jeg en sorg over det jeg mistet, men også lettelse. Nå begynte min nye jobb, å skape meg en ny hverdag, hvor fokuset var å leve.

Fatigue i hverdagen
Å leve med fatigue krever god planlegging og streng prioritering. Fatigue innbærer at du blir fort utmattet og trenger mye hvile. Helt vanlige gjøremål krever mye energi, i tillegg er det vanskelig å konsentrere seg. Hukommelsen er dårligere, kroppen takler dårlig mye lyd og støy – for å nevne noe.

Det er vanskelig for andre å forstå hvordan det er å ha fatigue, og det er ingen som ser utenpå deg, hvordan du har det inni deg: den følelsen av å aldri ha noe energi, alltid være på minussiden av energibarometeret. Det er viljen som driver deg, ikke energien for den er faktisk ikke tilstede.

I tillegg sliter jeg også med andre senvirkninger etter behandlingen som nervesmerter i beina/restless legs, søvnproblemer og lymfødem i armen.

rose

En rose fra en nydelig rosebukett jeg fikk fra gutta mine til morsdagen.

Balansekunst
Kunsten er å finne en balanse mellom hvile og aktivitet, slik at dagene blir gode. Etter så mange år begynner jeg å kjenne kroppen min godt og klarer stort sett å vite hva som er mest riktig å gjøre til en hver tid. Selv om jeg nok går på en smell nå og da.

Lysten til å gjøre ting og være med på ting blir jo ikke borte, og noen ganger blir det rett og slett for mye, selv om jeg hviler mye både før og etter ulike gjøremål/aktiviteter. For meg er det best med vanlige hverdager, som er forutsigbare og som jeg får styre selv. Høytider, ferier og selskaper kan for eksempel være en stor utfordring, men det er jo også bra for helsen og en selv å være med familie og venner, og en kan jo ikke velge bort alt. Så når jeg for eksempel har valgt å være med venner en kveld, så blir det mye hviletid i dagene etterpå. Det vil alltid være en prioritering en tar og hyggelige stunder sammen med familie og venner er alltid verd noen ekstra hviledager.

Hva kan gjøre dagene bedre
Mitt viktigste hjelpemiddel er en skrivebok, den bruker jeg til å planlegge mine dager og uker.

Den er viktig både for å få fordelt de tingene jeg skal gjøre utover uka og også for å få ryddet i hodet. Når gjøremål og tanker er skrevet ned slipper jeg å gå å huske alt, og får derfor mer ro i hodet og i kroppen. Det er viktig for meg å skape meg gode rutiner og å sette meg mål fremover.

Jeg er nøye med å holde avtalene med meg selv når det gjelder trening. Fysisk aktivitet gjør at jeg takler fatiguen bedre, den gjør at jeg får bedre dager, kommer meg fortere og smertene i beina blir bedre. Derfor er trening en av de viktigste jobbene jeg gjør for å få bedre hverdager.

Da jeg begynte med styrketrening og kondisjonstrening klarte jeg ikke lengre økter en 10 minutter om gangen, nå klarer jeg fint 50 minutters økter. Jeg veksler på å drive med styrke/kondisjon og yoga. Avhengig av hva annet som skjer i løpet av en uke klarer jeg en til tre økter.

I tillegg er hvile og ro en nøkkelfaktor. Jeg setter opp hvileøkter mellom hvert gjøremål. Hviletiden kan jeg bruke på ulike ting, f.eks. bare hvile i stillhet, lese, se på tv eller høre musikk. Jeg bruker ofte mindfullnessøvelser for å finne roen og komme meg igjen. Den beste mindfullnessøvelsen jeg har er å sette meg ned å fargelegge, med fargeblyanter og mønster hviler jeg og er bare her og nå.

fargelegging

Fargelegging gir ro til kropp og hode.

Når jeg snakker om gjøremål er det slik som husarbeid, handle, lage middag, måltider, fysisk aktivitet osv., altså helt vanlige hverdagslige ting.

Tanker
For de fleste virker sikkert dagene mine ganske kjedelige, men for meg er de helt hverdagslige ting en seier. Jeg har fått oppleve at å gjøre det som de fleste tar som en selvfølge faktisk ikke er det, derfor er jeg glad for hver dag.

Det var absolutt ikke slik jeg hadde sett for meg livet mitt, men det er viktig å kunne godta seg selv slik som en faktisk er. Det kan være vanskelig til tider, siden samfunnet ofte definerer deg ut i fra den jobben du gjør.  Som ufør føler jeg av og til at min verdi som menneske ikke er bra nok, jeg presterer ikke nok. Gjennom ulike medier kan en til tider få inntrykk av at det å være ufør er noe en velger selv. Hadde jeg fått velge, hadde jeg valgt å ikke bli syk og å fortsette med jobben min, og det livet jeg hadde.

Slik ble det ikke, og jeg må faktisk forholde meg til den helsen jeg har og gjøre det beste ut av det jeg har.

Derfor velger jeg å være fornøyd med livet slik det er akkurat nå. Jeg velger å lage meg gode dager, og min jobb nå er å gjøre de tingene som gjør livet mitt bedre.

Selvfølgelig har jeg dager hvor jeg blir frustrert og sint for at jeg ikke klarer å gjøre ting som jeg ønsker, eller at jeg må prioritere bort noe. Det er viktig å la seg selv få lov til å være sint, frustert og lei seg, men det er også viktig å komme seg videre. Det nytter allikevel ikke å gruble over det som kunne ha vært, livet er her og nå og det vil jeg gjøre det beste ut av.

Ingen vet hva framtiden bringer, kanskje letter fatiguetåka en dag, imens gjør jeg det beste ut av de forutsetningene jeg har.

«Ingenting i livet har noen mening, bortsett fra betydningen du gir det»

– Anthony Robbins

Liv Unni Kvendseth Rognhaugen

Les Liv Unnis andre innlegg:

Livet videre

Å leve med fatigue

Det går bra med meg

$
0
0

Kreften har ikke spredd seg videre, og for første gang nå i april 2016 har tumormarkøren MUC1 gått ned, og det synes jeg er veldig hyggelig. Jeg tror og håper at det skyldes dietten som jeg går på.  Virkelig spennende.

Den har vært 23-25, opp og ned, i to år, og nå var den 20!  Det synes jeg var veldig positivt! MUC1 kan visst være oppe i flere hundre hvis du er skikkelig syk… Denne øker jo når kreften er i aktivitet.

Jeg fikk tilbakefall av brystkreft februar 2014, da med spredning til lunge.  Jeg begynte med en gang med hormonpiller.  Siden august 2015 har jeg i tillegg gått på den markrobiotiske dietten.

På siste sjekk på Ullevål så har jeg fremdeles en liten flekk på lungen som ikke endrer seg, men det er visst alt.  Ikke mer spredning.

Unni

Det går bra med meg.  Jeg holder på med dietten, men må nok snart utvide den litt, men jeg kommer ALDRI til å slutte med den.  Og det er SÅ mange bøker fra folk som har lykkes med denne dietten!   Jeg går også og teller på knappene om jeg skal dra til Kushi Institute utenfor Boston for å lære mer om dietten. De har matkurs og andre kurs, konsultasjoner, og mye annet spennende. Hele filosofien er denne dietten. Dit kan man dra for å bo og lære mer om den.  Jeg har også fått tilbud om å skype med dem…   Har ikke helt bestemt meg enda. I USA er dietten kjent som en anti-kreft diett.

Boken jeg leste først var Spis for livet, av Gro Gade Haanes.  Jeg fikk også mye hjelp av henne til å komme i gang.

Unni med partner. jpg

Jeg koser meg med livet og setter pris på å få støtte fra mine kjære.

Så har jeg sett på amazon.com.   Det er SÅ mye litteratur om denne dietten. Selv har jeg kjøpt disse bøkene:

  1. ”The Cancer prevention diet – The Macrobiotic Approach to Preventing and Relieving Cancer” – skrevet av Michio Kushi and Alex Jack.
  2. “Macrobiotic Cooking» – av Aveline Kushi with Alex jack.
  3. “My beautiful Life – How I conquered Cancer Naturally” by Mina Doric. Hun var alvorlig syk med kreft, men ”stakk av” fra sykehus og cellegift. Legene i Jugoslavia sa at hun hadde to måneder igjen å leve. Hun er i dag helt frisk og underviser  i den makrobiotiske dietten i California og Hollywood. Hun underviser også kjendisrestauranter og -kokker.

Unni Sæther portrett

Ha en god dag! Det er vår! Er det ikke deilig!

Hilsen Unni

Les Unnis andre innlegg på Kreftkamp:

«Jeg spiser for livet»

Boken «Spis for livet» får du hos Kreftkamp

Les innlegg av forfatteren av boken «Spis for livet» – Gro Gade Haanes

Kommentar fra Gro Gade Haanes, forfatter av boken «Spis for livet»:

Det kan være positivt å gå på denne dietten uansett om man får cellegift/stråler/hormoner eller ikke. Det er flere steder i Europa som driver med dette og man trenger ikke å dra helt til Boston. Både i Amsterdam og flere steder i England + i andre land som Portugal er det folk som holder kurs og gir konsultasjoner. Det er også mulig å arrangere kurs i Norge dersom det er tilstrekkelig folk som er interessert. Det er riktig som Unni sier at hun trenger å utvide sin diett litt og det er også tid for det nå. Det er nemlig viktig å ikke spise for ensidig. Men nå kommer våren og senere sommer og høst med mange spennende grønnsaker og ville vekster som har mange gode og helbredende virkninger. Det er det en god ide å benytte seg av.

Modig og sårbar

$
0
0

Jeg fikk brystkreft i februar 2014. Resten av året gikk med til behandlingen: operasjon, cellegift og strålebehandling. I dag er jeg kreftfri, og jeg har vært tilbake i jobb siden før sommeren.

Få dager etter at jeg fikk diagnosen, nedtegnet jeg en strategi:

1. Jeg skulle bli den kuleste skalla dama i by’n

2. Jeg skulle være modig OG sårbar

3. Jeg skulle gjøre meningsfulle og morsomme ting

Sannheten var at jeg slett ikke følte meg særlig kul gjennom året, men skalla var jeg jo…

Øyunn på fjellet. jpg

Men, dette handlet om min mestring. Så jeg gikk hardt ut. Jeg er fra yrkeslivet vant med å sette meg mål. Da jeg ble syk og den vante og trygge hverdagen plutselig ble borte, var noe av det som hjalp meg, å ha noen mål. Selvfølgelig måtte jeg justere underveis, veien har til dels vært kronglete.

Øyunn med hund

Jeg har jobbet mange år i kreftomsorgen som sykepleier og leder. Det var imidlertid helt annerledes å få kreft selv. Jeg gjorde nyoppdagelser. Om det å være syk. Om det å være pasient. Om livet. Det ble svært viktig for meg å kunne framstå med hele meg. Jeg er modig, men jeg er også liten, redd og sårbar.

Nå har jeg  gitt ut diktbok: «Modig og sårbar. Kuleste skalla dama i by’n» heter den. Du finner den på www.notabeneforlag.no

Bokomslag Øyunn

Jeg har aldri skrevet dikt før. Ikke før i fjor. Da raste diktene ut av meg. Det ble rett og slett en livsnødvendig bearbeiding. Boka inneholder egne dikt og bilder. Jeg har fått mange tilbakemeldinger på at mine dikt er til hjelp for andre.

Jeg vil derfor gjerne dele noen av diktene med dere her:

Dette er meg nå

Jeg blir skalla av behandlingen
Det er nakent, synlig, sårbart
Jeg jobber med å heve hodet
Være stolt
Slik er det nå
Slik er jeg nå
Dette er meg

Hele meg

Tøff
flink
modig
velutdannet
dyktig
sosial
mestrer

Liten
redd
alene
ensom
sårbar

Det kan skje

Det kan skje
at morgendagen blir bedre
at det mørke farges lyst
at uroen stilner at natten gir hvile

Det kan skje
at hverdagen kommer tilbake
selve livet
bare dagene som går
Det kan skje

Dette er en bok mange kan kjenne seg igjen i, også uten å ha hatt kreft. Den beskriver også noe allmenngyldig, og den berører er tilbakemeldingene. Jeg vet at det å dele personlige historier og erfaringer er et viktig element i en god kreftomsorg. Det gir rom for gjenkjennelse, det øver empatien vår og det hever kunnskapsnivået om alle fasettene som en kreftsykdom rommer.

Kreftforeningen skriver i forordet: Jeg håper at boka smitter – at innsikten, erfaringene og motet du finner i den, tar bolig i din kropp og bidrar til håp og retning i hverdagene som kommer.

Boka anbefales til pasienter og pårørende, til mennesker som har opplevd livsbelastninger, og til fagfolk som jobber innen kreft og palliasjon.

Mine beste råd:

Hva var det som hjalp meg gjennom året med kreftbehandling, utenom det å skrive?Foruten gode mennesker rundt meg, bærerne, som jeg har kalt dem i et par dikt, var jeg veldig bevisst på å aktivt skape meg en hverdag til å leve med til tross for sykdom og behandling.

Jeg har stor tro på verdien av hverdagens forutsigbarhet og rytme, det er jo det som er selve livet. Når den vante rytmen nå var borte, var jeg bevisst på at jeg måtte lage en ny hverdag med nye rutiner og en ny rytme. I tillegg til mye behandling, bestod min uke blant annet av trening på Pusterommet på Kreftsenteret på Ullevål sykehus (utenom ukene med cellegift). Faste dager plottet inn i kalenderen, felleskap med treningskamerater, folk som ventet på meg, gode samtaler med andre som trådde de samme skoa. Det betydde mye for meg.

Så vil jeg nevne en annen ting; Jeg jobbet, og jobber, mye med tankene mine. Jeg er av den formening at jeg kan påvirke min hverdag og hvordan jeg har det. Det er ikke lett, og det er en jobb. Samtidig er det en optimisme og håp i det, fordi jeg vet at endring er mulig. Min erfaring er at øvelse gjør mester. Jeg øver, feiler, øver og går videre.

Jeg kan velge hvor jeg skal rette oppmerksomheten. Det er jeg som bestemmer hva som skal ha verdi for meg. Jeg kan øve meg på hvordan jeg skal tenke om saker og ting.

Og akkurat nå: Jeg jobber med å forme min nye hverdag, gi den innhold, god rytme. Jeg har et stykke igjen, men jeg er på vei ☺

Øyunn Granerud

Viewing all 199 articles
Browse latest View live