Jeg prøver igjen. Jeg skrev nemlig artikkelen “Hurra – jeg er frisk!” som aldri ble publisert her på Kreftkamp.no. For så fort kan det snu: jeg fikk beskjed om tilbakefall. En beskjed jeg ikke trodde skulle komme, men som jeg fryktet.

12. mars 2015 var jeg på halvårskontroll: i ferd med å gå inn i 100% jobb igjen, i ferd med å redusere kontrollene fra månedelig til annenhver måned. Men blodprøvene fortalte at kreften var i ferd med å vende tilbake, og alle planer ble lagt i grus. På minuttet. “Akutt Myelogen Leukemi” brøt seg inn hos meg, nok en gang.

Et tilbakefall betydde allikevel at jeg var mer forberedt enn sjokkbeskjeden som kom 28. mars 2014 – da kreften fant sted første gangen. Jeg visste det var en risiko for tilbakefall.

Stamceller fra donor
Jeg måtte mobilisere på nytt. Nå visste jeg at en benmargstransplantasjon var min eneste redning. Cellegift alene ville ikke fungere på meg.

Etter en ny cellegiftkur i Trondheim slo vi tilbake kreften – for andre gang. Deretter ble jeg sendt til Rikshospitalet for å transplantere ny benmarg. I vårt gigantiske, fantastiske benmargsregister fant vi en for meg ukjent donor som matchet meget bra – og han sa seg villig til å ofte sine edle stamceller for å redde livet mitt.

Ankomst Rikshospitalet 5. mai – et tappert smil?

Vi startet med å gi meg en hardere cellegiftkur enn noensinne i Oslo, en kur som var så hard at den utryddet hele benmargen min, noe som tilsvarte over 120 cellegift-tabletter daglig, og en balansegang som gjorde at dersom jeg jeg fikk for mye, ville jeg dø av det, og fikk jeg for lite så ville det ikke fungere optimalt.

Kuren fungerte, 5 dager senere var benmargen min tatt knekken på og jeg ble lagt i isolat.

Første dag på riksen. Dag -8, klar for kommende transplantasjon.

En ny start
13. mai 2015 ble jeg født på ny. De livsviktige stamcellene fra donor ble overført i blodbanen min, og geniale som disse cellene er, fant de selv veien dit de skulle og begynte å bygge ny benmarg til meg. Etter bare seks dager i isolatet hadde de gjort en utmerket jobb og min nye benmarg begynte å produsere nye stamceller – det var en fantastisk følelse.

Jepp, dette er rett og slett mitt nye liv. Stamcellene fra donor som kom med fly til Rikshospitalet kvelden før transplantasjonen!

Ca. en uke senere ble jeg flyttet til pasienthotellet. Jeg føler meg ekstremt heldig som kom meg gjennom transplantasjonen så godt som jeg gjorde. Jeg slapp unna de verste smertene, til helsepesonellets store overraskelse.

Intet mindre enn 3 leger fulgte godt med meg under transplantasjonen som tok ca 2 timer.

Her er transplantasjonen i gang, 13. mai 2015 – Mer komplisert er det ikke – som en blodoverføring! Mamma og Pappa ved min side, og blodtrykksapparatet godt plassert rundt armen.

Etter et par uker på pasienthotellet i Oslo med jevnlige kontroller på poliklinikken tok vi sjansen på å sende meg hjem. Prøvene var – etter forholdene – fine. Etter min hjemreise tok St. Olavs i Trondheim over oppfølgingen, og jeg er per nå fremdeles til ukentlige kontroller der.

Det tar ekstremt lang tid å bygge seg opp igjen, det merkes. En transplantasjon er ikke som cellegiftkurer. I tillegg kan den nye benmargen i ettertid finne på å angripe kroppens organer og utvikle såkalt GVHD. Dette forhindres ved at jeg får immundempende medisiner for å gi benmargen en gravis tilvenning til kroppen.

Første tur ut i friskluft sammen med Pappa etter transplantasjonen! 21 dager etter transplantasjonen.

Jeg har fått et helt nytt immunsystem fra en ukjent donor. En ny benmarg og en ny sjanse. Jeg her overvunnet kreften for andre gang – og dette gjør at jeg føler meg som en heldig mann.

Veien videre
I skrivende stund er jeg på dag 49 etter transplantasjonen. Jeg har en kropp som på langt nær fungerer optimalt og en psyke som fungerer tilnærmet normalt. Kroppen kommer etter, det vet jeg. Den trenger bare tid, trening og tilvenning til hverdagen.

Jeg har alltid vært en stresset mann, som ønsker at ting skal skje med en gang, men kreften har faktisk gitt meg i alle fall èn gave: Tålmodighet.

Jeg kan ikke kalle meg kurert eller helbredet før om 5 år, men jeg er kreftfri nå, ferdigbehandlet og har overvunnet kreften for andre gang. Jeg har gjennomført den beste behandlingen de har å gi meg og jeg står fremdeles oppreist. Denne gangen bare må jeg ha vunnet – for godt!

Jeg har så og si aldri vært redd. Nå er alt jeg kan gjøre å krysse fingrene for fremtiden!

Mine beste råd:

• Vær positiv, tankegangen bestemmer mer enn man tror!
• Det er lov å en tur i kjelleren, men kom raskt opp igjen!
• STAY STRONG – Tro på kroppen din, den er sterkere enn man tror!

Ole Petter Holthe-Berg

HELE min historie og blogg gjennom hele min kamp finnes på www.olephb.no.

Les Ole Petters andre innlegg på Kreftkamp:

Hvorfor blogger jeg?

Musikk som terapi

Dratt vekk fra realiteten

Lørdag 11. juni 2015 – siste nytt fra pårørende Sylvi Merete Halonen: – Vi var på sykehuset torsdag (9.6.15) , tok CT bilder og blodprøver, legen innrømmet at denne behandlingen hun fikk i Tyskland har hatt god virkning på leveren hennes, han snakket om en svulst , hun hadde tre. Spredningen til buk kunne han ikke uttale seg om , men disse prøvene gikk kraftig ned sist hun var der og nå var de stabile. Størrelsen på svulsten i leveren var stabil og bildene viste ingen spredning. Det var en god nyhet, og han ba mamma nyte ferie, reise til Finnmark og følger henne opp igjen fra 17. august med nye blodprøver . Samtidig sender vi bildene ned til Prof. Aigner , slik at han kan gi en tilbakemelding og høre hva han mener. 

Les historien om behandling i Tyskland:

Kampen for å overleve startet onsdag 6. mai 2015, da mamma fikk “dødsdommen” av kirurgen som skulle operere hennes tre små kreftsvulster på leveren.

De åpnet henne og sydde igjen. Deretter ringte de til min yngste bror og fortalte at de ikke kunne operere. Og at hun muligens kun hadde uker og måneder igjen å leve. Det som gjaldt var nye cellegiftkurer og smertelindring.

Bilde fra Finnmarksvidda : på vei hjem fra hytta i Varanger mens hun enda var frisk .

Verden falt i grus for oss alle.

Kirurgen som skulle operere henne fortalte henne om situasjonen. Han nevnte noe om at det var kommet en ny kreftmedisin, men trakk på skuldrene og pratet det vekk. Slik ble hun overlatt til seg selv med sin sykdom. 

Wiola, valpen de skaffet seg rett før hun ble syk

Jeg nektet å godta dette, og dere kan lese vår historie om VÅR KAMP for å overleve på bloggen som vi skriver her. Her finner dere mammas reise til Tyskland for å få kreftbehandling der. 

Behandling i Tyskland
På Medias Klinikum i Sør-Tyskland bruker de regional cellegiftbehandling. De blokkerer resten av kroppen og sprøyter inn sterke doser cellegift der hvor kreften sitter. Derfor fikk hun ingen bivirkning av denne behandling. Hun var kun kvalm av narkosen.

Operasjonsteamet til Professor Aigner er et av verden beste. De har kreftpasienter fra hele verden. Godt hjulpet av OncoloMed AS, som hjelper norske kreftpasienter som er oppgitt her hjemme. Vi er veldig takknemlige for hjelpen vi har fått av daglig leder Torkel Oftedal.

Vi var der i åtte dager, hun ble operert den 2. dagen vi var der. Resten av tiden var restitusjon. 

Hun var til kontroll og samtale med sin kreftlege på Vestre Viken Ringerike i går. Alle blodprøver var bra, men hun fikk en veldig dårlig behandling der. Kreftlegen hennes angrep henne med følgende: – Hvordan vet du om denne behandlingen virker? Mamma ble litt satt ut , så jeg brøt inn og sa at vi ønsket blodprøver og nye CT bilder for å nettopp finne ut om det har hatt noe virkning. Han sa da at det verste han visste var å overta pasienter som hadde vært på utenlandske sykehus. Mamma fikk nesten dårlig samvittighet for at hun valgte Tyskland.

Legen lurte på om vi fikk oppfølging fra Tyskland og om de ville ha noe med henne å gjøre hvis resultater på blodprøver og bilder ikke er som forventet . “Jo det vil de”, sier jeg “og hun har også fått tilbud om å operere leveren, noe de avbrøt i Norge”. “Han er også hjertekirurg og vet hva han driver med” sa jeg. Da sier legen: – Han er vel kanskje hjernekirurg også da? Og kanskje psykolog også?? Da gikk vi ut og reiste hjem. Men hun er satt opp på CT og nytt møte 9. juli.

Så fikk vi en positiv nyhet i dag, den ene tumormarkøren har gått kraftig ned, denne skal vanligvis øke inntil 14 dager etter operasjon. Så vi tok det riktige valget sammen, mamma og jeg.

I midtnattsolen ved hytta.

Mamma har startet behandling ved Medias Klinikum i Tyskland.

Mitt beste råd:
Stol ikke på andre enn deg selv og de som vil hjelpe deg.

Sylvi Merete Halonen

Familieselskap sommeren 2013, da var hun kreftfri fra tykktarmskreft .

– Unngå sukker, spis fersk mat og tren 30 minutter hver dag, er et av rådene i boken til legen og forskeren som fikk kreft.

Den amerikanske legen David Servan-Schreiber fikk hjernesvulst, ble operert og mottok strålebehandling, men svulsten kom tilbake. Han bestemte seg for å finne ut alt som er mulig å gjøre for å bekjempe kreft og skrev boken “Kreft & Terrenget ditt”. Han samlet inn og analyserte kreftforskningsresultater.

Boken er blitt en bestselger og er oversatt til over 30 språk. Kreftforeninger i flere land anbefaler boken.

Du finner boken “Kreft & terrenget ditt” i nettbutikken

Forfatteren av boken “Kreft & terrenget ditt” tilskriver endrede livsstilvaner de 20 år ekstra han fikk etter diagnosen hjernesvulst ble stilt.

Den 15. mai i år var det tre år siden siste operasjon hvor brystet og resten av kreftcellene forsvant.  Da mamma ringte meg og gratulerte med dagen, skjønte jeg ikke helt for hva med det samme. For meg er livet tilbake i gammelt gjenge, men for mammaen min er det ett år nærmere en god overlevelsestatistikk.

For hvert år som går, taler overlevelsesstatistikken i min favør, og det er jeg selvfølgelig like glad for som mammaen min  Det er det selvfølgelig gull verdt å feire!

Når jeg tenker tilbake,  virker det som en evighet siden,  spør jeg ungene mine, husker de knapt hvordan det var da jeg var skalla eller sliten etter endt behandling,  for det var jeg jo.

Helt tappa for energi etter endt forløp. Husker jeg bare lå i senga og knapt orket å endre stilling. Det var dager hvor batteriet var flatt og jeg ikke forsto hvordan jeg skulle orke å snu meg i senga, enda mindre hvordan jeg skulle orke å begynne å jobbe igjen,  men så gikk det og.

Tilbake i jobb
En måned etter siste stråling, 11,5 måneder etter første operasjon, var jeg tilbake på fødestua i verdens eldste yrke!

Vi er 7 jordmødre som tilbyr hjemmefødsler i Østfold og jobber privat i tillegg til sykehusjobben. Bildet viser en svangerskapskontroll:-)

Jeg var tilbake som jordmor i nattevaktstillingen min. Nummen og prikkete i armene, nesten vissen i den opererte siden, med kompresjonsstrømpe og ukentlige fysioterapibehandlinger, med mye søvn både før og etter nattevakt, for du verden som jeg kunne sove!

Bildet av Håvard og ungene, er tatt på Dovrefjell for en uke siden. F.v står:Samuel 9 år, Synne 10 år, Håvard 42 år, Dina 12 år og Vebjørn 7 år.

Vi reiste til Dombås for å besøke eldstemann, Vetle (14 år) som jobber på Dombås i sommer. Vetle jobber i et pukkverk hos Korsvoll Maskin på Dovre.

Det var dager hvor 15 timer ikke var nok, men det var ikke sånn hver dag. Kanskje en gang eller tre i måneden,  helt plutselig, hadde jeg et akutt behov for å hvile. Jeg kunne stå å hjelpe ungene med lekser og midt i et regnestykke, måtte jeg bare legge meg ned. En halvtime, noen ganger mer, så måtte jeg bare hvile før jeg var klar igjen.

Hjelp fra andre
Heldigvis for meg, hadde jeg vært på kurs med Brystkreftforeningen og  forberedt meg på livet etter brystkreftbehandling. Anbjørg Håtun Sætre (R.I.P), snakket om hvor viktig det var å holde energikontoen i balanse,  og Wencke H. Haug fortalte om sitt liv med fatigue. Hvor viktig det var å hvile FØR man ble sliten! Gjett om det ble nyttige verktøy på veien tilbake til hverdagen.

Jeg endret turnus allerede før jeg begynte å jobbe igjen. Jeg hadde en fantastisk avdelingsleder som var veldig imøtekommende og forståelsesfull (dessverre er ble hun revet bort altfor tidlig, kun 56 år gammel av et illebefinnende. Hun er dypt savnet og gjorde overgangen tilbake til arbeidslivet veldig lett for meg. R.I.P. Marianne Bråthen). Istedenfor fire netter etter hverandre hver andre helg, gikk jeg to og to med et par netter fri imellom.

Her står jeg sammen med Hanne Fjeldbraaten, 2-barnsmor og 48 år. Nå har hun 5 uker igjen med cellegift før stråling. Vi er blitt kjent fordi hun tok kontakt med meg da hun fikk sin diagnose i vinter:-) Kreft knytter nye vennskapsbånd, og vi nøt begge denne fantastiske solnedgangen.

Det var et lurt grep. Etter to måneder økte jeg stilling, og i dag jobber jeg 70% natt, mot 55% natt før jeg fikk kreft. Det har selvfølgelig fått noen konsekvenser for treningsiveren min. For når jeg skal snu døgnet flere ganger per uke, mot hver andre helg tidligere, blir det lite tid til egentrening på helsesenter, men det er en liten pris å betale i forhold til et godt restituert “etterliv”, eller “bonusliv”, som jeg liker å kalle det :-).

Restituert
Det tok ca. ett år etter endt behandling før jeg følte at energinivået mitt stabiliserte seg. Kompresjonsstrømpa kunne jeg legge vekk etter en drøy måned. I dag sliter jeg hverken med lymfødem eller fatigue. Jeg har heller ingen varige nerveskader, så jeg er så restituert som jeg kan bli. Men jeg trenger mer søvn enn før. Jeg kunne aldri klart å gå fire jobbnetter etter hverandre lenger, f.eks. Nok søvn er viktigere enn å trene mer for å ha nok energi til hverdagen.

Jeg har overskudd og energi til å oppdra ungene mine, fly på foreldremøter, kjøre og hente unger, vaske klær, hus og hjem, lage mat og handle inn til storfamilien min. Hverdagen har hentet oss inn, og som jeg skrev innledningsvis, ungene husker knapt hvordan det var da jeg var syk.

Kveldspuss med utsikt

Et par ganger i uka mosjonerer jeg hjemme i mitt hjemmelagde helsestudio, hvor jeg har romaskin, slynge, strikk og et par hantler. Jeg skulle gjerne trent mer, men det får være bra som det er, og jeg kjenner at det gjør godt for den opererte siden å ro. Det gir god sirkulasjon i arrvev og manglende lymfekjertler.

Stolt datter
Dina (12 år), kom forresten ut fra badet her en dag og sa: “Mamma, du vet, noen blir populære og kjendiser fordi de vinner noe eller er artister og sånn, men du har jo aldri vunnet noe eller blitt kjendis for noe, men så får du liksom så mye oppmerksomhet likevel.  Det er fordi du er interessant og mener så mye. Det er jo egentlig ganske kult”.

Jeg kjenner at det er en fin betraktning jeg kan leve med. At jeg er en mamma som mener noe og står for noe, og som gjerne deler av mine erfaringer på både godt og vondt. Jeg går mine egne veier og har mine egne meninger. Dette har jeg også stått frem med lokalt. Både når det gjelder amming, rekonstruksjon, samsoving etc., har takla året med kreft på en grei måte osv.

Sommermoro på familiens sommersted ved Assumbukta på Hvaler. Der bor vi mer eller mindre hele sommeren. Kun 20 minutter hjemmefra.

Jeg ble positivt overrasket da Dina kom med sine betraktninger. Ungene mine har også kommet styrket gjennom denne prosessen. Jeg var åpen om situasjonen min og delte av både gode og dårlige erfaringer, og jeg vet at de har lært noe viktig: Det er viktig å stå for noe, å tørre å mene noe, selv om ikke alle andre mener det samme.

Mitt engasjement
Nå for tiden, er jeg mest engasjert i å spre budskapet om hjemmefødselsgruppa vår, informere og forebygge om seksuelle overgrep mot barn og ungdom, ha rett fokus på kropp og helse,  ta vare på mine nærmeste, nyte fritid med gode venner og kolleger, og kunne være en tilgjengelig person for andre som skal gjennom samme behandlingsforløp som meg.

Jeg er glad for å kunne formidle at det kan gå bra, og at livet etter brystkreftbehandling kan bli NESTEN som før igjen.

En dans på roser?
Min datter Synne (10 år), sa så klokt engang for et par år siden: “Hva mener egentlig folk med at livet ikke er en dans på roser, når roser har både blomster og torner! Er det ikke sånn livet er? Både torner og roser?”

Jeg er takknemlig,  ydmyk og glad for at statistikken så langt er på min side, at jeg fortsatt er midt i livet og får ta del i alle “hverdagskampene” og utfordringene, familielivet og arbeidslivet, og sist, men ikke minst alle hverdagsgledene som hører med som mamma til en stor søskenflokk. Jeg kjenner at ekteskapet vårt også er kommet styrket gjennom denne prosessen. Jeg har fått en mer empatisk mann rett og slett Bedre 3-års-status enn det, kan jeg virkelig ikke ønske meg :-).

Vibeke Bjerkholt Killi

Les Vibekes andre innlegg på Kreftkamp:

Usymmetrisk, men like hel

Klar til dyst

Forskning viser at jordbær påvirker grunnleggende prosesser i ulike typer kreft. Den viktigste effekten studier har oppdaget er på kreftspredning, men det ble også vist effekt på betennelse og apoptose.

Det finnes i dag 21 publiserte forskningsrapporter tilknyttet jordbær. Den første ble publisert for 16 år siden, men de fleste av dem er kommet de siste fem årene.

Videre er det blitt oppdaget at frysing av bær ikke forringer kvaliteten.

Studiene ble utført på mange typer kreft:

• prostatakreft
• brystkreft
• tykktarmskreft
• strupekreft
• munnkreft
• lungekreft
• leverkreft
• leukemi
• hemangioma
• magekreft.

Samlet sett er jordbær et godt tillegg til din daglige diett.

Definisjon apoptose: Apoptose er når celler begår “selvmord’. Cellen krymper seg, og bryter ned kjernen og mitokondriene (cellen “kraftverk”). De fragmenterte restene av cellen blir spist av fagocytter, hvite blodceller. Kilde: Wikipedia

Kilde artikkel: Cancer BattleField

Kreftkamp har en nettbutikk med mange gode produkter har du sett den?

Polyphenol-rik mat som granateple, grønn te , brokkoli og gurkemeie har vist å ha en positiv effekt på menn med prostatakreft.

203 menn, gjennomsnittlig alder 74 år , med lokalisert prostatakreft , 59 % levde med “aktiv overvåking” og 41 % med “vaktsom venter” (progressiv PSA tilbakefall etter tidligere radikale inngrep).

De ble randomisert til å få en oral kapsel som inneholder en blanding av granateple frø, grønn te , brokkoli og gurkemeie eller en identisk placebo i 6 måneder .

Konklusjon: Denne studien fant en statistisk signifikant kortsiktig gunstig effekt på den prosentvise økningen i PSA i disse mennene etter inntak av spesifikke kosttilskudd med polyphenol-rik mat.

Kilde: ASCO, 2013

Definisjon polyfenoler: Polyfenoler er en del av en større gruppe av forbindelser, kalt antioksidanter, som arbeider for å forebygge  skader i kroppen. I motsetning til vitaminer og mineraler, er ikke polyfenoler avgjørende for human ernæring, men de spiller en betydelig rolle i å oppnå optimal helse og forebygge sykdom.

Polyfenoler finnes i alle planter i varierende grad. De er ansvarlig for mye av fargen, smaken og duft av frukt, grønnsaker, frø, belgfrukter og korn. Fargerike frukter, som bær, druer, epler og granatepler, samt te, kakao og rødvin, er spesielt høy i disse forbindelsene. Polyfenoler finnes i høyeste konsentrasjoner i skallet eller hud. De gjør planten hardføre, beskytter den mot skadelige bakterier og sopp, insekter og ultrafiolett lys.

Effekter
I mennesker virker polyfenoler som antioksidanter, og bidrar til å eliminere radikaler fra kroppen. Frie radikaler er flyktige molekyler som skader cellene, noe som får dem til aldres. Navnet på denne prosessen er oksidativt stress. Polyfenoler og andre antioksidanter redusere frekvensen av oksidativt stress ved å stabilisere frie radikaler molekyler, og gjøre dem til ufarlige avfall biprodukter.

Fordeler
En rekke studier tyder på at denne reduksjonen i oksidativt stress kan redusere risikoen for å utvikle degenerative sykdommer . En fransk studie offentliggjort i november 2007 “FASEB Journal” viser at høye doser av polyfenoliske forbindelser fra rødvin er gunstig for å forebygge kreft. Ved lave doser har franske forskere funnet at de samme forbindelsene var nyttig i forebygging og behandling av iskemisk hjertesykdom.

New Study 4 nutrients lowering PSA and slowing prostate cancer

Polyphenol-rik mat hos Kreftkamp:

Britiske forskere skal nå se på effekten av krydderet curcumin som supplement til vanlig cellegiftbehandling.

Dietten er utviklet av Dr. Johanna Budwig (30 September 1908–19 May 2003), fra Tyskland, i 1951. Hun tok tre spiseskjeer hele sitt liv til hun døde 95 år gammel. Dietten er nylig vurdert på nytt av Dr. Dan C. Roehm MD FACP (onkolog og tidligere kardiolog) i 1990. Dr. Roehm hevder: «denne dietten er uten sammenligning det mest vellykkede anti-kreft kosthold i verden».

Dr. Budwig var biokjemiker, farmasøyt, medisinsk skolert (lege) og forfatter samt ekspert på fettstoffer og oljer, Budwig hevder at dietten er både preventiv og kurerende. Hun sier at fraværet av linol-acids [i den vanlige vestlige diett] er ansvarlig for produksjonen av oxydase, som fører til kreft og som er årsak til mange andre kroniske sykdommer, og laget en diett rik på linolenic og linoleic fettsyrer for å veie opp for denne mangel.

Dr. Budwig var nominert til Nobel prisen seks –6- ganger og sier at denne essensielle nærende kombinasjonen forhindrer og kurerer kreft. Dietten har vist seg effektiv for å forhindre og kurere kreft. Det finnes tusenvis av kurerte folk som forteller om dette på Internet. Dr. Budwig kurerte tusenvis i sin levetid. Kreft celler hater oxygen, og denne kuren gir dem akkurat det. Oxygen dreper kreft celler. Hvor der er kreftceller, er der også mangel på oxygen. Hun anbefalte også sol (vitamin D & fotons), sammen med kuren.

Det er viktig å bruke FERSK linfrøolje som er KALDpresset og oppbevart i kjøleskap eller fryser i butikken og hjemme. Det er også viktig at linfrøoljen og organisk cottage cheese (quark) miksen er fullstendig blandet til det er ikke noe synlig spor av oljen igjen, som beviser at de umettede fete væsken fra oljen har blitt vannoppløselige. Fersk kvernede brune eller gylne hele linfrø på toppen gjør protokollen ennå mer effektiv. Spis innen 15 minutter etter kverning.

Innlegget nedenfor om makrobiotisk mat er skrevet av forfatter Gro Gade Haanes. Gro fikk brystkreft i 2005 og avsto fra stråling og cellegiftbehandling. Hun la om kostholdet og skrev senere boken “Spis for livet“. Gro er utdannet sykepleier.

– Det er utrolig hva man kan klare hvis man er alvorlig syk. Med dette mener jeg at vi kan klare å avstå fra å spise mat som vi har lyst på eller blir servert. Vi må gå helt og fullt inn for å følge vår egen diett – for det gjelder livet. Det er viktig å hjelpe kroppen til å bli frisk. Det handler nesten like mye om hvilken mat man ikke bør spise. Den maten mange spiser hver dag gjør virkelig mye skade.

Hva skal vi velge?
Mange legger om kostholdet når de blir syke og det er viktige grep de gjør. De kutter ut sukker og velger mer grønnsaker. Det er bra. Mange prøver seg også på Raw food.  De fleste klarer ikke å fordøye den rå maten. Det er altfor grove fibre og maten er generelt sett for konsentrert hvis man er syk.

Makrobiotisk mat
Et mindre kjent alternativ i Norge er  makrobiotisk mat. Det er skånemat i forhold til raw food.  Men jeg forstår at folk ikke vet nok om makrobiotisk mat. I USA er kostholdet kjent som “The cancer fighting diet” og  «Macrobiotic the cancer fighting diet”.

Når vi starter denne dietten vil kroppen gå igjennom mange stadier med endring og den vil skille ut avfallsstoffer og gift. Dette vil bli litt ulikt for den enkelte, men denne eliminasjonen er en del av helbredelsesprosessen.

Mat som må unngås
I makrobiotisk kosthold unngår en å spise mat som belaster kroppen. Mat som kjøtt, kylling, melkeprodukter som melk og ost som er rik på protein og fett. Når vi spiser slike matvarer blir de konvertert til urinsyre i kroppen og ført med blodet gjennom hele kroppen og på veien skader det vev som nyrer og fordøyelsesorganer.

Hvis man har høye konsentrasjoner av urinsyre i kroppen, tappes man også for mineraler, inkludert dem som finnes i benvevet. Samtidig reagerer leveren på grunn av for høyt fettinnhold ved å produsere mye gallesyre, som kroppen bruker til å bryte ned fett slik at det kan elimineres gjennom tarmsystemet. Over tid så er dette ikke bra, for all denne gallesyren og urinsyren lager skader i kroppen. Det samme gjør annen syreproduserende mat som sukker, tomater, auberginer, poteter og tropisk frukt. Og er man blitt syk, kan man ikke tillate seg å spise slik mat mer!!!

Kroppen vil bli kvitt syre og gift gjennom fordøyelsen (diare), gjennom svetteutslett og gjennom pusten. I tillegg lager kroppen depoter av avfall i kroppen, som blir svulster. Det er derfor avgjørende viktig å ikke spise den maten som bidrar til dette. Mye av det som inngår i den vanlige dietten er altså direkte skadelig og noe vi må avstå fra.

Hva kan vi spise?
I makrobiotisk kosthold anbefales det å spise følgende mat:

Misosuppe
Man bør spise misosuppe to til tre ganger daglig hvis man er syk, til frokost og til middag og evt. til kvelds. Miso vil helbrede tarmene og bidra til at vi blir friske. Den vil bidra til at blodet blir basisk og styrker immunsystemet. Den er samtidig full av kreftbekjempende egenskaper.

Korn
Det vi kan spise er hele korn som brun ris, bygg, rug, hirse, mais, hvete og havre. Disse kan vi koke til frokost eller tilberede på ulike måter. Hele korn inneholder kimen til liv i seg og er rett og slett fantastisk. Det gir stamina – utholdenhet og er anerkjent som utrolig viktig for idrettsfolk bl.a. Nå man ikke spiser kjøtt eller animalsk føde trenger man korn. Korn har en ungdommelig energi i seg.

Grønnsaker
Vi kan også spise en hel del friske grønnsaker som kål (all slags kål) og grønne grønnsaker, brokkoli, squash, gulrøtter og andre røtter, bønner som azuki, linser og sjøgrønnsaker som arame, wakame, hiziki og nori. Når det gjelder sjøgrønnsaker så er det et OBS! Kun en meget liten håndfull hver dag (disse inneholder mye jod). 

Hvis man er så syk at kroppen ikke klarer å fordøye disse grønnsakene, så må man tilberede dem slik at kroppen kan akseptere dem. Det gjør vi ved å koke dem med mye vann slik at de blir myke og nesten får konsistensen av baby mat.

Te
Det er også fint å drikke en te som heter ame-sho-kuzu. Det er en te som er laget av kuzu (fås i helsekostbutikker). Vi løser opp kuzu (som kommer fra en rot) i kaldt vann og koker opp mens vi rører rundt. Så kutter vi opp en umeboshi plomme og har oppi gryta.  Denne drikken, som er ekstremt helbredende, tykner gradvis mens vi rører i den på platen og serveres varm.

Måltidet
Det er også utrolig viktig å tygge maten godt. Tygging er ikke bare for å bryte ned, men spyttet bidrar til at maten vi har i munnen blir basisk. I tillegg vil tygging innebære at enzymet amylase setter i gang nedbrytingen og fordøyelsen av karbohydrater. Fordøyelsen starter i munnen. Ved å tygge maten godt, fjerner vi en stor del av stresset fra fordøyelsestrakten. Tyggingen gjør fordøyelsen lettere.

Jeg vil også anbefale at man skaffer seg en gasskomfyr. Mat er energi og ikke bare næring. Kvaliteten på denne energien avgjør om vi blir helbredet eller ikke. En gassovn med en god ren flamme tilfører maten en dyp og kraftfull helbredende energi. I tillegg vil man oppdage at å koke på gass vil gjøre maten mye bedre og dette vil reflekteres også i smaken. Svak og dårlig tilberedt mat smaker ikke like godt som skikkelig tilberedt mat som er full av energi. Har man ikke en gassovn, kan man kjøpe en gassplate på Biltema til en billig penge.

Gro Gade Haanes
Forfatter av boken “Spis for livet”

HAR DU SPØRSMÅL TIL GRO SÅ LEGG DE IGJEN I KOMMENTARFELTET NEDENFOR OG GRO VIL SVARE DEG.

Les også artikkelen som viser forskjellen på Japan og USA når det kommer til kreft

Fra nettbutikken til Kreftkamp:

Bedre overlevelse, færre bivirkninger, mindre sykdom. Det lyder nesten for godt til å være sant, men det er faktisk, hva man kan oppnå, når man kombinerer hormonet melatonin med allerede eksisterende kjemoterapi.

Samtidig ser melatonin også ut til å kunne minske risikoen for, at kreft overhodet oppstår. Det forteller professor i immunologi ved Københavns Universitet Mogens Helweg Claësson: – Det ser ut til, utfra den forskning som allerede finnes, at vi med melatonin kan forlenge livet med opp til et år for kjemobehandlede pasienter. Det høres kanskje ikke så mye ut, men det er en livsforlengende effekt på opp mot 50 prosent i forhold til eksisterende behandling, sier professoren, som sammen med medisinstudent Anna Gry Vinther har sammenfattet eksisterende forskning på området i en artikkel i Ugeskrift for Læger. I artikkelen oppfordrer de danske spesialister til å ta inn melatonin i behandlingen av kreft  Hos Kræftens Bekæmpelse (den Danske kreftforeningen red. anm.) ser man positivt på forskningen fra utlandet: – Vi kjenner allerede til melatonin, men vi anser det på nåværende tidspunkt mere som en alternativ behandling mot kreft. Men jeg kunne godt forestille meg, at det slik som andre stoffer kunne oppnå status som medisin mot kreft, sier overlege i Kræftens Bekæmpelse Jens Oluf Bruun Pedersen.

Siden 2009 har jenter på 7. trinn fått tilbud om HPV vaksinen gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Den har vist over 95% effekt mot de virusene den skal beskytte mot. LIKEVEL sier 1 av 5 nei takk, og det er dette jeg sliter med å forstå. Tenker dere over hvilke følger dette kan få for barna deres?

Jeg har dessverre fått HPV-virusets herjinger tett innpå livet i det siste og håper så inderlig denne historien kan få dere som sier nei til denne vaksinen til å tenke dere om en gang til.

I november 2013 fikk pappa’n min tykktarmskreft med spredning til bukhinnen. Han har fjernet ca. 10 cm. av tarmen. Pappa er i gang sin 17 cellegiftkur, og frem til nå har han hatt god effekt av disse.

Det som er problemet er at etter operasjonen fikk han tre fistler, to av disse har grodd, mens det tredje fortsatt er åpent. Vi har vært i kontakt med flere kirurger også private, men det er ingen som vil gjøre noe med denne fistelen.

Pappa er avhengig av stell av denne fistelen to ganger daglig, dette gjør at han aldri kan reise langt fra hjemmet. I dag har han to poser på magen. Jeg lurer derfor på om det er noen andre som har vært borti fisteler, og som vet om noe eller noen som kan gjøre noe med dette (forklaring på “Fistel” fra Kreftlex.no: “En ikke normalt forekommende forbindelse (rørformet sår) mellom to kroppshulrom eller mellom et kroppshulrom og huden. Kan være medfødt eller ervervet, enten ved sykdom eller ved et operativt inngrep”).

Pappa blir 60 år i september, så jeg syntes det er fryktelig synd at han blir lenka til hjemmet.
Mitt beste råd:
Har ingen gode råd, men håper på å få det!

Janne

Send meg gjerne en mail: janne.smith@ebnett.no

Som daglig leder av selskapet OncoloMed AS, bistår jeg kreftpasienter med å finne frem til muligheter for livsforlengende behandling i utlandet. Jeg har blitt bedt om å fortelle litt mer om vår virksomhet etter flere innlegg om utenlandsbehandling på Kreftkamp.

Bakgrunn
Vi startet med pasientformidling i 2009/2010, etter først i over ett år å ha besøkt de sykehus og klinikker som vi ønsket å jobbe med.  Vi har jobbet med mange pasientgrupper, men siden 2013 har vi utelukkende fokusert på kreftpasienter. Pågangen øker og på nåværende tidspunkt er det ca 40 pasienter som får kreftbehandling i utlandet.

Det kan være mange ulike grunner for valg av behandling, men de de aller fleste har fått en nedslående melding om at det ikke er mer som kan gjøres her hjemme. Vår jobb er i hovedsak å søke å hjelpe den enkelte til å få avdekket hvilke behandlingsmuligheter som finnes og til hvilken pris.

Prisnivå
Det kan være store prisforskjeller på behandling i forskjellige land; for eksempel vil en komplett CyberKnife behandling variere fra ca. EUR 10-12.000 i Tyrkia, til EUR 20-22.000 i Tyskland og GBP 20-25.000 i England.

CyberKnife er en såkalt stereotaktisk strålemaskin som behandler kreftsvulster hvor som helst i kroppen uten bruk av kirurgi og der strålehodet beveger seg rundt i forskjellige posisjoner slik at svulsten/tumoren blir rammet med høye doser stråling, fra alle vinkler, uavhengig av svulstens kompleksitet og størrelse, og med minimal eller ingen innvirkning på andre deler av kroppen.

Videre overvåker CyberKnife kontinuerlig svulsten den er satt til å angripe, noe som ofte er et problem ved tradisjonelle strålebehandlinger. En kreftsvulst kan bevege seg inntil 5 cm. bare ved pusting, og der mange andre strålemaskiner stråler friskt vev, vil CyberKnife følge svulstens bevegelser. En komplett CyberKnife behandling tar maksimalt 8-10 dager, er 100% poliklinisk og uten de kjente bivirkninger som annen stråling ofte innebærer.

Valg av behandlingssted
Vi legger ikke føringer over hvilket land man bør reise til. Vi forteller kun om hvilke klinikker som spesialiserer seg på hva.

Avhengig av type og antall behandlinger er kostnadsbildet på alt fra kr. 100.000 til opp mot en million kroner – for en komplett behandling. Det er en myte at det er de rike som reiser ut for behandling, langt de fleste av våre pasienter, er helt vanlige mennesker.

Behandlingsvalg i utlandet?
1. mars 2015 ble Norge en del av EØS regulativet som gir norske pasienter mulighet til å reise fritt innenfor EØS området også for såkalt “sykehusbehandling”. Dette gjelder også for kreftpasienter.

Eneste krav er at man må ha en henvisning om en 2dn opinion og eventuelt ny behandling fra en lege.  Det er da opp til den enkelte selv å bestemme hvor man vil la seg behandle innenfor EØS området.

Regelverket er veldig tydelig, men hvordan norske helsemyndigheter kommer til å forholde seg til dette er i støpeskjeen. Det har vist seg vanskelig å få konkrete svar på hvilke behandlinger og beløp som dekkes.

Bistand fra advokat
Vi anbefaler kreftpasienter å benytte advokat i arbeidet med å søke om refusjon. Vi har nå ca. 10 pasienter som er i en søknadsprosess.  Enten for refusjon eller for fristbrudderstatning. Advokaten har ved gjennomgang av journalene til kreftpasientene avdekket svært mange fristbrudd som kan gi grunnlag for erstatning.

Det er imidlertid viktig å vite at dette er langvarige og usikre prosesser. Vi vil ikke anbefale noen å gjøre en privat behandling ute dersom man ikke har økonomi til det. En kan ikke basere valget på et håp om å få refusjon for kostnadene.

Så langt vi vet, har ingen pasienter så langt søkt eller fått refusjon etter det nye EØS direktivet.  Ingen synes heller helt å vite hvordan man skal forholde seg til dette.

Når det gjelder Medias Klinikum, jobber vi med flere pasienter som vil søke refusjon, og disse har også advokat i ryggen som vil ta seg av klagesaker, dersom de får avslag.

“Eksperimentell behandling”?
Et eventuelt avslag vil kunne vise til såkalt «eksperimentell behandling». Men hva som er eksperimentell behandling er diskutabelt. Cellegiften er jo den samme, det er måten å administrere den på som er forskjellig.

Vi har samme problemstilling med CyberKnife, uten at vi har noen som har søkt om refusjon for den behandlingen.  Det er samme type stråling som man på Haukeland behandler hjernesvulster med (Gammakniv).  Forskjellen er at CyberKnife kan behandle svulster over hele kroppen.  Er det da maskinen som eventuellt måtte regnes som eksperimentell, eller stråletypen?  Det er foreløpig mange spørsmål og få svar, men vi anbefaler alltid pasientene om å bruke advokat for å se nærmere på hva de kan ha krav på.

Denne kampen skal vi kjempe sammen med pasientene helt til vi vinner fram – selv om det måtte ta tid…

Mulige behandlinger
Vi jobber kun mot anerkjente sykehus med ulike spesialfelt innen kreftbehandling hvor Tyskland er det klart mest aktuelle landet.

Av metodene som tyske, private sykehus kan tilby nevnes:

• CyberKnife
• IMRT – en skreddersydd strålebehandlingsteknikk som gir mindre belastning til friskt vev, og dermed muligheten for færre langsiktige bivirkninger.
• Protonbehandling – stråling i form av positivt ladete partikler som effektivt kurerer lokaliserte kreftsvulster. De fysiske egenskaper ved strålingen skiller seg fra vanlig strålebehandling ved å gi en mindre total strålebelastning for pasienten.
• Immunterapi – behandling som bryter immunsystemets toleranse mot kreft slik at det oppfatter kreften som en infeksjon
• Regional kjemoterapi – mer informasjon lenger nede
• Hypertermi – varmebehandling som øker temperaturen i svulstvev for å forsterke effekten av strålebehandnling og/eller cellegift
• Viroterapi – bruk av virus for å bekjempe kreft

Det gis tilbakemelding via en 2nd opinion vurdering fra sykehuset om hvilken type som kan være aktuell for den enkelte.

Vår del av jobben
I veldig korte trekk er vår oppgave å få oversatt den enkeltes epikrise/journaler, samt konvertere bildediagnostikk til et digitalt format som gjør det mulig å sende disse på e-post til ulike sykehus og klinikker, uten tap av kontrast og fargegjengivelse, og i tråd med pasientens personvern.

Saksgang og honorering er nærmere beskrevet på våre websider, for de som måtte ha interesse for det.

Den mest aktuelle klinikken for norske kreftpasienter ligger heter Medias Klinikum Burghausen og ligger i Sør-Tyskland.

Samarbeid med tysk klinikk
De fleste pasienter kommer til oss først når de har fått spredning til flere organer, med tilhørende begrensede muligheter for eventuell kombinasjonsbehandling.  For denne gruppen, som er ca. 70 % av de pasienter som kommer til oss, vil regional cellegift ved Medias Klinikum være den mest aktuelle behandling, og det er også her vi har klart flest pasienter for øyeblikket.

Prof. Karl Aigner ved Medias Klinikum Burghausen

Medias Klinikum i Sør-Tyskland og Professor Karl Aigner (bilde), er en av verdens ledende pionerer innen regional kjemoterapi. I mer enn 30 år har han jobbet med RCT (regional kjemoterapi).

Professor Aigner er opprinnelig utdannet innen hjerte/karkirurgi, men tok sin doktorgrad på teknikker for regional kjemoterapi med fokus på kirurgisk onkologi. I 1981 utviklet han, som verdens første, en metode for å lede den første isolerte leverperfusjon med en hjerte-lunge-maskin på et menneske, og han har siden utviklet han en rekke kirurgiske prosedyrer og katetere for isolert behandling av organer og deler av kroppen, blant annet for kreft i bukspyttkjertelen.

Spesialisert på regional kjemoterapi
Regional kjemoterapi (RCT) innebærer at kjemoterapi (cellegift) begrenses til én region av kroppen eller til ett organ, der kreften sitter. Medisineringen (cellegift eller kjemoterapeutikum) administreres direkte inn i arteriene (blodkarene) som forsyner svulsten eller området rundt svulsten med blod. Ved hjelp av regional terapi, blir en mye større mengde cellegift tatt opp av tumoren i vevet.  Umiddelbart etter behandlingen blir blodet vasket ved hemofiltrasjon, og overskytende medikament blir fjernet. Under behandlingen anvendes også en individuelt utviklet smertebehandling. Dermed er pasienten i stor grad fri for bivirkninger.

Teamet til Professor Aigner snakker både tysk og engelsk.

Pasienter som behandles på Medias Klinikum er ofte ansett for å være uhelbredelig syke. Klinikken kan allikevel vise til bemerkelsesverdige resultater gjennom sin mange år på feltet hvor de har jobbet med å redusere en mengde svulster, og således forlenge levetiden eller kurere mange pasienter. Klinikken har derfor også fullt belegg med pågang fra pasienter fra hele verden.

Resultater
Også en rekke nordmenn har blitt behandlet her, og mange med gode resultater.

Her er noen anonyme pasienteksempler fra Norge:

1. Kvinne, 72 år, kreft i lymfeknuter (inoperable) med spredning til lever; palliativ behandling i Norge (2015).   Prof. Aigner opererte lymfeknutene, en «enkel prosedyre» ifølge Aigner, samt behandlet lever med regional cellegift.  Svært gode prognoser for å kunne bli helt frisk, alternativt kunne leve godt med sin diagnose i mange år.

2. Mann, 57 år, 13 cm kreftsvulst i lever. Konturer av svulst ble sett i 2010, men oppdaget først 2 år senere. Da var det for sent, og mannen ble overført til palliativ behandling.  Gjennom regional cellegift har han fått redusert svulsten til ca. 4 cm, før han fikk han CyberKnife på resten. 2 cm er gjenstående av svulsten, som både sykehus hjemme og behandlere ute ser på som arrvev. Etter 2 år er det fortsatt ingen utvikling av kreften. Pasienten er i dag i full jobb, og har vært symptomfri siden sommeren 2013.  Mannen har fått bekreftet pasientskade ved at kreften ikke ble oppdaget tidligere. Han søker om  erstatning som samsvarer med de kostnader han har hatt for sin utenlandsbehandling, via vår advokat.

3. Mann, 70 år,  behandlet for kreft i tungen fra november 2011 til februar 2012. Han er i dag kreftfri og fortsatt i jobb.

Her er også en video, laget av en pasient fra Canada, som gjorde sitt siste forsøk ved Medias Klinikum etter å ha vært til behandling på verdensledende sykehus både i USA og Sveits, uten resultat. 

Medias Klinikum har spesielt gode resultater i behandling av svulster i bryst, hode, hals, lunger, bukspyttkjertel, lever, blære og mage, samt bløtvevssarkomer og melanomer.  Også i forhold til prostatakreft er regional cellegift ideelt, og klinikken hevder å ha tilnærmet null bivirkninger som inkontinens og impotens, avhengig av hvilket stadie pasienten er på før behandling.

Kostnad for regional cellegift ved tysk klinikk
En behandling hos Medias Klinikum går over maks. 10 dager – med en pris i dag på EUR 22.000,- pr behandling.  Professor Aigner anbefaler alltid å ta to behandlinger innledningsvis, alternativt kun en, for å se hvordan kreften responderer på behandlingen. Gjør den det legges det en endelig behandlingsplan, ofte over 3-5 behandlinger totalt.  Det avhenger helt av behandnlingsrespons; enkelte vil kun ha behov for 1-2 behandlinger, andre helt opp i 5-6 behandling.

Enhver pasient som reiser til Medias Klinikum bør ta høyde for dette forut for en beslutning.  I prisen inngår alle kostnader normalt forbundet med behandlingen. Slik at det inkluderer opphold for en pårørende som bor på samme rom over en maksimal 10 dagers periode (normalt er pasienten på vei hjem etter 7-8 dager).  Intervallene mellom hver behandling er normalt 3 uker og helst ikke over 4 uker.

Behandling i utlandet ved Medias Klinikum, Burghausen, Tyskland.

Andre alternative behandlinger for denne pasientgruppen?
OncoloMed AS har valgt kun å tilby regional kjemoterapi hos Medias Klinikum og Professor Aigner, nettopp basert på den kompetanse og de resultater som har gjort dem til verdensledende på området.

Vi har også kontakt med Professor Thomas Vogl i Frankfurt, som gjør en enklere versjon av regional cellegift (såkalt kjemoembolisering, eller TACE behandling av leverkreft) – ofte med gode resultater på enklere sykdomsbilder.

Dog er det store forskjeller mellom de to behandlingssteder.  Dr. Vogl er radiolog, og har ikke den medisinsk/kirurgiske multikompetanse som gjør Professor Aigner så verdifull for de mange pasienter som ikke er «rett fram» å behandle (det er ofte behov for små og store inngrep som del av behandling for optimalt resultat).

Videre er Professor Vogls metode i stor grad basert på behandling av lever, og det er mindre gode resultater på behandling av andre organer.  Men behandlingen hos Professor Vogl er rimeligere, så for noen vil helt sikkert dette også være et godt alternativ.  En skal imidlertid være veldig bevisst på at selv om de to behandlingsmetoder kan se like ut, ikke kan sammenlignes i kompleksitet og det team som er nødvendig for å utføre behandling.

Også kineserne er i ferd med å ta i bruk regional cellegift i større skala – da de har stor utbredelse av lunge og leverkreft.  De bruker i stor grad kildemateriale fra Professor Aigner, og det blir spennende å se utviklingen også her framover, selv om det kan være vanskelig å se mange pasienter dra til Kina for behandling, i alle fall fra Norge.

Mirakelkur mot kreft?
Det er viktig å huske på at det ikke finnes noen mirakelkurer mot kreft, ei heller på Medias Klinikum, selv om resultatene er svært gode. Dette handler mye om biologi, enhver pasient er forskjellig og responderer forskjellig. Alle har ulikt utgangspunkt.  Så uansett hvor moderne behandlingene måtte være så vil de ikke hjelpe alle, det er en del av kreftens forbannelse dessverre.

Vi understreker alltid overfor pasienter og pårørende at det kan være betydelig risiko også for ikke å få resultater, og selv om den enkelte selvsagt gjør sine egne valg i forhold til det å velge en alternativ behandling utenfor Norge, er det viktig å innhente mest mulig informasjon og råd fra kompetent medisinsk hold, før man tar en endelig beslutning.

Ekstra leveår
Det handler ikke alltid om enten å bli frisk, eller dø av kreften.  For mange vil ekstra leveår med god livskvalitet være nok til å forsvare forsøket på en behandling ute.  Vi har mange eksempler på pasienter som har vært oppgitt hjemme, men som har fått et nytt liv etter behandling utenfor Norges grenser.

Det er umulig å gi noen eksakt statistikk for våre påstander her, men pasientene selv er den beste dokumentasjon for at vi har våre ord i behold.  Det er disse som får sin status og sin dom av legene her hjemme, og det er kun disse som kan beskrive forskjellene mellom livet med kreft før og etter utenlandsbehandling. Dog med alle forbehold om at en faktisk heller ikke vet hvordan status hadde vært om en ikke hadde reist ut. Det hele blir mange antakelser, som også må tas med i en totalvurdering forut for å søke hjelp ute.

Jeg vil gjerne avslutte med noen oppmuntrende ord: Glem aldri, selv i de tyngste stunder, at en kreftdiagnose ikke nødvendigvis er en dødsdom.  Fokuser på det positive, bygg opp immunforsvaret mellom behandlingene, og forsøk å leve så normalt som mulig.

Torkel Oftedal

OncoloMed AS

Tre personer har skrevet om behandling i Tyskland via hjelp av OncoloMed AS. Les historiene her:

Gode nyheter for Kjell

Gode nyheter fra Sylvi

Alle monner drar

HAR DU EN KOMMENTAR ELLER SPØRSMÅL SÅ LEGG DE IGJEN HER. TORKEL OFTEDAL VIL SVARE DEG SÅ GODT HAN KAN.

Jeg hadde lenge godt med en stor kul bak på mitt høyre lår, men fastlegen min tok ikke dette alvorlig. Jeg var nødt til å ta saken i egne hender og få sjekket det. 

Etter å ha tatt MR-bilder av låret fikk jeg innkalling til Radiumhospitalet. 25. august 2011 fikk jeg beskjeden som snudde livet mitt totalt på hodet: Jeg hadde en ekstremt sjelden og aggressiv type sarkomkreft, og de fortalte at den var av typen som kunne komme tilbake igjen etter noen år.

Operasjonen
16. september 2011 blir jeg lagt inn på kirurgisk avdeling på Radiumhospitalet. Morgenen etter blir jeg vekt av en kirurg og en portør som frakter meg til operasjonssalen. På vei ned forklarer kirurgen prosedyren, og til slutt ligger jeg på en benk i et hvitt og opplyst rom. Det siste jeg husker er masken som settes over munnen min, og at alt blir svart…

Kreftsvulsten jeg hadde på låret.

Arret etter operasjonen.

De fjernet en svulst på størrelse med en tennisball og hele Gracilis-muskelen min. I dag er bevegeligheten ganske god, men jeg slet med halting og ustøhet i mange år etterpå. I ettertid fikk jeg vite at legene hadde vurdert amputasjon, men at de fant en bedre løsning fordi de sympatiserte med at jeg var ung og danser.

Dansen har vært mitt fristed

Det var verdens beste jobb å være danseinstruktør. Bildet er ut utklipp fra Livein Magazine Asker.

For meg har dansen vært en flukt fra virkeligheten. Den har gitt meg en større familie, og den har gitt meg flere av de største opplevelsene i mitt liv. Jeg begynte å danse breakdance da jeg var 11 år gammel. Jeg så det første gang på tv, og siden den gang var jeg totalt hekta. I flere år danset jeg i en gruppe som het Element Soul Crew. Vi hadde forestillinger, konkurrerte i “battles”, danset på veldedige arrangementer, og tilbrakte masse tid sammen på fritiden. Det ble mange utskiftninger i løpet av årene, og til slutt satt vi igjen med bare 4 medlemmer. Vi ble etterhvert kalt for Kingwings JRs. Dette var fordi at Kingswings Crew (fra bla Norske Talenter) trente oss. Så vi var rekruttene deres. De siste årene før jeg ble syk trente jeg som en gal. Jeg dro rett på trening hver dag etter skolen, og var der til langt på kveld. I denne perioden hadde jeg en ganske god utvikling, men dessverre mistet jeg nesten alt da jeg ble syk i 2011. Dansen for meg har vært min bestevenn, mitt fristed, den jeg kan støtte meg på, og en dør til mitt lille univers. Det har vært friheten i livet mitt, og det som har holdt meg oppe. Min mor sa alltid: Du er ikke en danser; Adrian. Du er dans. Jeg tror hun har rett i det, for når musikken kommer på…så er det mye som skal til for at jeg ikke tar noen steg. Jeg ble danseinstruktør ved Asker Treningssenter januar 2012 og var det frem til september samme år. Jeg måtte slutte pga en meniskskade. Måtte operere osv.

Et halvt år senere møter jeg veggen…
Jeg hadde holdt meg positiv hele veien, kjempet meg raskt tilbake til dansingen, og klarte til og med å gå på skolen. Men så enkelt skulle det ikke bli. Depresjoner, utmattelse, angst, mareritt og traumer strømmet på. Jeg ble nødt til å søke psykisk hjelp.
Årene gikk, jeg var på månedlige kontroller og desember 2013 fikk jeg beskjeden jeg trodde ikke skulle komme. Bildene viste tydelig to flekker på ryggsøylen og en i høyre lunge. Kreften hadde spredt seg, og jeg måtte nå gjennom full behandling med både cellegift og strålebehandling.

Under cellegiftbehandling.

Jeg brukte juleferien på å fryse ned sæd, og starten av januar på å forberede meg skikkelig mentalt. Men ingenting kunne forberede meg på den terroren jeg hadde i vente. Cellegiften tappet meg fullstendig for livsenergi. Jeg klarte så vidt å bevege meg, og sansene mine var fullstendig ute å kjøre. Smaksløkene, synet, lukten, alt var bare et eneste stort kaos.
Jeg var 5 dager på cellegift, etterfulgt av 3 ukers pause. Dette løpet gjentok seg 3 ganger før jeg ble satt opp til nye bilder. Da resultatene kom, var de intet mindre enn en stor skuffelse. Samtlige svulster hadde vokst, og alt virket som unødvendig tortur.

Meg, Nicklas og Elfi Maria (kjæresten min/stemoren til Nicklas).

Maksimal strålebehandling
Jeg ble satt opp til strålebehandlinger 3 uker senere, med opptil maksimal dose med strålinger. Mer stråling og jeg ville endt opp i rullestol. Jeg gikk lenge med store ryggsmerter etter strålebehandlingen. Hver måned måtte jeg innom sykehuset for å få en intravenøs væske som skulle styrke skjelettet mitt igjen. Denne væsken ga meg også masse bivirkninger.
Strålebehandlingen hadde gitt resultater. Det kunne virke som at kreften hadde kapslet seg inn. Endelig fikk jeg gode nyheter.

Men det skulle dessverre ikke vare…

Meg og Nicklas (min sønn).

Cellegiften virket ikke
I mars i år fikk jeg vite at det var bevegelse igjen og i april fant de også ut at det har dukket opp en svulst til i høyre lunge. Jeg ble nok en gang satt opp på en form for cellegift, og den hadde heller ingen som helst virkning.

Jeg har brukt sommeren på å teste en ganske ny behandlingsform som heter Votrient. Dessverre endte jeg opp på sykehuset annenhver uke, fordi jeg reagerte på den behandlingen med kraftige bivirkninger.

Etter en 2 ukers pause ble jeg satt opp på Votrient igjen. Planen er halv dosering i 2,5 måned. Om ikke dette funker vil jeg bli satt opp til en ny studie som forhåpentligvis skal være en ny supermedisin.

Den skal styrke immunforsvaret, slik at kroppen angriper kreften på egen hånd.

Unik
Siden jeg ble syk har vi funnet ut at jeg er unik. Det finnes ingen andre som meg. Derfor er det også umulig for legene å vite åssen de skal gjøre meg helt frisk. Kreften min er resistent mot cellegift og jeg vil også med tiden bli lam om vi ikke finner en kur kjapt! Dette fordi kreftkulene ligger og dytter på ryggmargen. Man kan si at jeg føler meg som Pasient-X. For ingen vet hva de skal gjøre, og alt blir testing i blinde.

Negativ beskjed
I går – 12. august 2015 – fikk jeg desverre dårlige nyheter. Jeg fikk vite at jeg IKKE får være med i studien til supermedisinen…Legemiddelselskapet Roche som leder studien har valgt å trekke tilbake en del kvoter, og Norge ble desverre rammet. Og jeg var desverre en av dem som ikke fikk bli med. Det har vært veldig vanskelig i dag…fikk også vite at den ene kulen i ryggen har vokst, så nå prøver jeg og legene å finne en løsning.

Legene mine ble sjokkert da de fikk vite at jeg ikke var blant dem som får være med, så dette er ganske alvorlig.

Det kan også virke som Votrienten ikke har hatt effekt, men forhåpentligvis er den bare sent ute med å gi effekt.

Mine beste råd:

• Lytt til kroppen din.
• Bruk energien du har på ting du selv ønsker å gjøre.
• Vær ærlig med hvordan du føler deg. De rundt deg kjenner ikke kroppen din, og vet derfor ikke åssen de skal forholde seg til situasjonen.
• Det er lov å være redd. Husk at det er viktig å få ut tanker og følelser. Personlig har jeg startet å blogge om hverdagen min, og det har hjulpet meg veldig. På denne måten trenger jeg ikke å svare på mange individuelle spørsmål, og jeg får samtidig sagt det jeg trenger.
• Hvis vennene dine tar avstand, så trenger ikke det å være slemt ment. Det er vanskelig som pårørende å vite hvordan man skal forholde seg til den syke.

Alt i alt er det viktig å gjøre alt man liker å gjøre. Positivitet i kampen mot kreft er et av de viktigste våpnene vi har. Det er vår kropp og vårt liv. La oss kjempe sammen.

Dere kan lese bloggen min på: http://adriansira.blogg.no/

Adrian Sira

Jeg og Nicklas.

Min historie startet med den vanlige innkallingen til mammografi som damer får når de har rundet 50 år. 

Fint å få sjekket ut, tenkte jeg og hadde ingen tanker om at de kunne finne noe tidlig mai i år. Så ble jeg innkalt til etterkontroll 1. juni. “Det er sikkert ikke farlig” sa de, “men vi må være helt sikre, det er noe uryddig vev på høyre bryst, og så sjekker vi både med ultralyd og tar biopsi av begge bryst for sikkerhets skyld. Det er en knute i venstre bryst, men sikkert ikke noe farlig. Du får en telefon om et par dager”.

Tiden stoppet
Jeg reiste på jobb og tenkte ikke mer på det. Så kom telefonen 4. juni: – Du må komme inn til Tønsberg, – helst i løpet av en time. Tiden stoppet. Jeg gikk ut til min kjæreste og samboer Finn som snekret hagemøbler på verandaen: – Du, vi må til Tønsberg brystsenter, – nå!

Det ble ikke sagt mye på den snaue halvtimen det tar å kjøre til Tønsberg fra Sandefjord. Stille og forsagte kom vi inn til legen som innformerte om at det dessverre var kreft i venstre bryst.

Bildene er et resultat av situasjonene vi har vært i. Kjæresten og samboeren min er fotokunstner og det var naturlig for ham å utrykke seg gjennom bilder. Dette bildet – “Ups and downs” – laget han basert på følelsen av å få beskjeden om hva som skjedde med hans kjære. Etter hvert ble dette en felles terapi hvor vi diskuterer hvordan følelser og tanker kan visualiseres. Når vi har diskutert oss ferdig, – noe som ofte tar noen dager, starter selve arbeidet med bildet. Alle elementene blir fotografert hver for seg. Det er fin terapi i dette også, da vi kommer oss ut, tar bilder av fjell, skyer, skilt samt oss selv. Bildene av oss selv medfører ofte mye morsomme situasjoner som får tankene vekk og får oss til å le mye. Tilslutt settes bildene sammen til et enkelt bilde, – en bildemontasje som gjøres i fellesskap.

MR og operasjonsdato ble fastsatt og skulle gjennomføres i løpet av ca.10 dager. Vi fikk jo beskjed om at vi kunne bare spørre, men hva klarer man vel å tenke da? Vi var jo i sjokk.

Men ok – bare å brette opp armene og gå igang. Godt det ble oppdaget iallefall, var vel det vi tenkte. Uryddig vev i høyre bryst hadde varslet om at det var den venstre som hadde kreftsvulst, og den kunne ikke oppdages ved mammografi, kun ultralyd fordi den lå så dypt til.

MR skulle lokalisere bedre, men som den pingle jeg er så ble jeg dårlig av kontrastvæsken (og sikkert av hele opplevelsen med sykehus, veneflon etc). Resultatet var at MR måtte avbrytes og tas på nytt. Operasjonen ble også utsatt en uke.

Ny runde
Vi har selvagt blitt tatt godt vare på av dyktige helsepersonell, men vi har også opplevd mangel på kommunikasjon mellom avdelinger, og dårlig logistikk. Det viser seg at den svulsten som ble fjernet fra venstre bryst var stadium 2, slik at både cellegift og stråling blir nødvendig.

Dette bildet viser reisen vår fremover “Timeline”. Bildene vises for øvrig som en separat del av Finn’s utstilling her i Sandefjord førstkommende søndag og ut september. Se link lenger ned i innlegget for nærmere informasjon om utstillingen.

Men før vi kommer i gang behandlingen blir det bestemt at høyre bryst med “uryddig vev, – som sikkert ikke er noe farlig” må undersøkes videre på Alerisklinikken med MR assistert vakuumbiosi.

En ganske ubehagelig opplevelse, men nødvendig. Plutselig var vi tilbake til start. Også her var det kreft, antagelig stadium 1, og ny operasjon må til før videre behandling kan starte.

Jeg ble operert på andre siden 18. august i år. 2 måneder etter første operasjon. Nå venter jeg bare på at såret skal gro slik at jeg kan starte på cellegift.

Usynlig som pårørende
MIn kjæreste har vært med hele tiden og har svart belte i venterom. Operasjon ble gjennomført, og i morfinrus blir jeg da sendt hjem. Kjæreste og samboer følger meg hjem med beskjed om å bytte kompresser etter to dager. Vi er begge uvant med sykehus, rettigheter og hvordan man forholder seg til alt.

Vi reagerer på hvor lite fokus det er på pårørende i slike situasjoner. Alle snakker til meg, ser på meg og tar seg av meg, mens Finn sitter ved siden av. Det er jo han som tar seg av meg hjemme, trøster og bytter kompresser. Vi er jo ett! Vi er et par og dette påvirker i aller høyeste grad oss begge.

Venterom

Bearbeidelse via bilder
Finn som er fotokunstner har startet på billedserien “Voyage” som vi etterhvert begge jobber sammen med. Det er en ventil for å få ut følelser og tanker. Vi vet at mange skriver for å beskrive prosessen, vi bruker bilder.
Bilder produseres etterhvert som prosessen og reisen går videre. Det blir viktig for å oss å formidle og visuallisere våre følelser og tanker. Mange blir grepet av bildene, og kjenner seg igjen, se nettsiden hans med flere bilder fra tiden med kreft Her er også link til innslag på NRK.

Finn stiller ut noen av disse bildene på en utstilling som åpner søndag 6. september og som blir vist utover høsten. Hvis noen er interessert så kan dere lese mer ved å trykke på linken her.

Mitt beste råd:
Vær åpen om sykdommen. Det kommer mange gode energier fra alle som bryr seg, men ikke vet hva de skal si og hvordan de skal takle situasjonen.

Nyt dagene, men tillat at humøret svinger.

Tone Hasle

Med de ordene i hodet forlot jeg Radiumhospitalet en gang i september 2014. Jeg hadde nettopp fått diagnosen Føflekkreft med spredning type BRAF mutasjon.

Tilbake hjemme sammen med en høygravid kone, smakte jeg på den setningen en gang til.. “Jeg blir aldri 100% kreftfri, i beste fall så må jeg leve med dette i kroppen så lenge det går..” Skulle jeg i hele tatt få oppleve min ventende datter? Hvor mye av barndommen og oppveksten hennes skulle jeg få være med på? Usikkerheten og redselen kom fort..

Nå er det midten av August 2015 og jeg er her ennå. Jeg er med i en studie på en ny prøvemedisin via Radiumhospitalet. Det er en medisin som går ut på at jeg må spise tabletter morgen/kveld. Medisinen går inn og finner kreften i kroppen, og låser den ned slik at den ikke kan gjør skade. Studien heter Columbus studie. Jeg bruker en kombinasjon av 2 type tabletter.

Snart ett år siden jeg startet opp med behandlingen, og jeg er her fortsatt. Jeg går til månedlige tester på Radiumhospitalet. Og de siste månedene viser positive resultat og at kreften ligger “død” i kroppen. Det er godt og kjenne på. Vite at medisinen virker. Så prognosen på kortsikt er bra. På lang sikt vet vi ikke så mye ennå.

Jeg tar en måned av gangen. Jeg lever i nuet. Venter ikke til i morgen med å gjøre det jeg har lyst til i dag. Drømmen om å bli helt frisk igjen er så klart der. Drømmen om å se min nå 9 måneder gamle datter vokse opp. Få oppleve henne som konfirmant, holde en tale for henne, og si at vi vant over kreften… Ja den drømmer jeg hver natt. Og hver eneste morgen starter jeg med et smil og en stille takk for at jeg nok en dag kan få være her sammen med kone og barn. Til tross for mye stygge bivirkninger og  hverdagsproblemer i forbindelse med at jeg tar denne medisinen.

Takk til Radiumhospitalet, takk til Kreftkamp.no, dere gjør begge en flott jobb. Og en kjempetakk til min utrolig flotte kone og verdens beste datter. Dere gjør at jeg orker å holde ut…

Mine beste råd:
Aksepter situasjonen, og vær så positiv du orker å være. Ting blir ikke bedre hvis du er negativ og synes synd på deg selv. Det er kanskje ikke det du ønsker å høre, men det er sannheten. Jeg starter hver morgen med et smil til meg selv i speilet. “Dette blir en fin dag” sier jeg stille til meg selv. Og det fungerer faktisk.

Og du.. Det hjelper å prate om det. Ikke hold alt inne i deg selv. Få det ut, finn en venn eller kontakt som har lyst til å lytte. Noen gang er det godt å få det ut.

En siste ting. Dere er ikke alene. Det er mange av oss i denne “båten” og sammen kan vi alle gjør en forskjell.

Ove Harlem

Alle supermatprodukter fra Superfruit er nedsatt i nettbutikken.

Hva er supermat? Det er betegnelsen på matvarer som blir definert som spesielt gunstige for helsen.

Les mer om supermaten i nettbutikken

Les bøkene som ble bestselgere i Sverige og som mange kreftpasienter gir gode tilbakemeldinger på:

29 sider mot uro

29 sider mot søvnløshet

Du lærer å forstå og mestre uro og søvnløshet. Les mer om bøkene her.