I fjor sommer skrev jeg en bok med historien til min datter Angelica og meg. Jeg skrev når Angelica var på sitt sykeste av kreft og vi ikke viste om hun ville overleve. Jeg, Ida, har hatt lymfekreft i 10 år.
Da det 4.tilbakefallet kom for meg, ble det nødvendig med stamcelletransplantasjon for å redde livet mitt. Vår/sommer 2012 gikk med til dette.
Da jeg akkurat var ferdig med stamcelle transplantasjon, og skulle starte på en lang rehabilitering, fikk min datter Angelica (da 7,5 år ) akutt leukemi, og også med en alvorlig tilleggsdiagnose, Philadelphia cromosome.
Tidligere overlevde kun ca 20% av barna som fikk denne diagnosen. Etter 2 års intensiv behandling, ble hun erklært kreftfri høsten 2014.
Kreftkamp har tidligere skrevet både min historie og historien om når Angelica ble syk.
Men gleden ble dessverre kortvarig. Julen 2014 kom tilbakefallet – og da ble det nødvendig med hardere skyts.
Tøffe cellegiftkurer var planlagt utover våren, og stamcelletransplantasjon med ukjent donor ble nødvendig for henne.
Midt i marerittet fikk vi også oppsigelse fra huset vi hadde leid i 6 år, og måtte på boligjakt, pakke og flytte samtidig med behandlingen.
Krisen ble total ta Angelica i mars 2015 havnet på barneintensiven på Rikshospitalet med livstruende skader, og ble lagt i koma med multiorgan svikt.
Veien tilbake har vært lang og hard.
Jeg har skrevet en bok om hvordan det er å ha kreft selv, hvordan det er når ditt kjære barn også får kreft og så blir livstruende skadet av behandlingen.
Boken er også et oppslagsverk om rettigheter du har som pasient, eller pårørende og mange gode tips om mat og ernæring.
Mitt beste råd:
Les boken og se mine råd om mestring hvis krisen rammer. Mange gode tips også til de som skal ta vare på pårørende, en ofte glemt gruppe på sykehusene.
Ida Simonsen