Yoga har lært meg å puste! Å puste «ned i magen». Pusten er essensiell. Det første vi gjør når vi blir født er å trekke pusten inn og det siste vi gjør når vi dør er å puste ut. I mellom der så skal vi puste et helt liv.
Det første vi gjerne gjør når vi blir stresset eller anspent er å slutte å puste. Med det mener jeg at vi begynner å puste overfladisk, vi puster kun i brystet og ikke ned i magen. Noen ganger holder vi også bokstavelig talt pusten.
Å kunne puste gjør meg roligere, jeg får nødvendig avstand til situasjoner og omgivelsene rundt meg og dette gir meg bedre oversikt.
Gjennom året som har gått etter at jeg ble syk (bukspyttkjertelkreft) har jeg mange ganger tatt meg i å holde pusten, men jeg klarer å bryte slik at jeg begynner å puste. Før hver kontroll, spesielt når jeg venter svar på blodprøver og bilder, er det lett å heise skuldrene og gå inn i en stresstilstand. Både det fysiske og mentale stresset gjør kroppen stiv og det er viktig å la kropp og sinn få finne sin vei til å falle til ro.
Det er en voldsom belastning for kroppen å få en alvorlig diagnose, i tillegg til en omfattende operasjon som har snudd opp ned på alt innvendig.
Å kunne puste frigjør følelser. Mange ganger jeg har satt meg på yogamatten har ført til gråt. Det har ikke nødvendigvis vært noen spesiell grunn til det, det er bare hele mitt «system» som søker å komme i balanse. Å gråte er ikke farlig, tvert i mot.
Fysisk i denne perioden har jeg latt kroppen få gjøre det den vil på matten. Jeg lukker øynene og prøver å lytte til kroppen og hva og hvilke bevegelser den har behov for. Det behøver ikke ta lang tid, det er ofte ikke så mye som skal til. Noen ganger er det godt å bare sette seg ned for og «tømme» hodet. Om det tar 10, 30 eller 60 minutter spiller ingen rolle, det viktige er å lytte til behovet der og da.
En annen bonus yoga fører med seg er kreativitet! Man kan tenke seg en datamaskin med en full harddisk, det er ikke plass til å legge inn noe nytt. Yoga og meditasjon balanserer hele systemet. Gammelt «slagg» man ikke trenger lenger får en mulighet til å slippe og dette frigjør plass til nye tanker, ideer, handlinger, nye impulser.
Jeg vet at dette har hjulpet meg gjennom året som har gått. Det har ført meg til behandling (som jeg ikke kunne få her hjemme) i utlandet og jeg er i dag tilbake i full jobb.
Kristin Westby