TV 2 nyhetene ringte her en dag. Ja du fikk kanskje med deg saken om alternativmessa i Tromsø hvor noen påsto de kunne kurere kreft. Det er faktisk ikke lov som alternativ behandler å påstå dette. Jeg er helt enig i at det er riktig.
Å ha en kreftdiagnose, og kanskje spesielt uhelbredelig kreft (brystkreft med spredning), ja da står vel tilbudene i kø kan jeg tenke meg. Men jeg merker ikke noe til dette, kanskje i starten for 3 år siden kom det noen tilbud. TV2 ønsket noen som kunne uttale seg om dette. Det kom frem at jeg var nok ikke rette casen for saken, for jeg er nemlig en av dem… ja en av dem som tror at kreft det kan vi gjøre noe med. En av de gærningene. Det er heller slik at folk kontakter meg for å høre hva jeg gjør.
Det skal jeg fortelle deg. Kanskje synes du jeg er koko, da takker jeg for det. Mitt liv som litt gærning er faktisk ikke mer enn amazing – helt fantastisk! Heller gal og lykkelig enn normal og ulykkelig. Disse bildene du ser, de er utkast fra en photoshoot vi gjorde i går på jobben min, inspirasjonsstedet Spark i Tønsberg. Der bygger vi opp et sprøtt sted.
Jeg tok på meg den lilla parykken som min kunstner Elena fra Spania vil male meg med. I det jeg tok den på husket jeg at ops – jeg vet ikke når jeg har time til kreftlegen, ja jeg har nemlig vært på CT for et par uker siden. Du vet – den perioden hvor mange kreftpasienter lever i en enorm frykt. ”Er kreften kommet tilbake? Er jeg full av kreft nå? Skal jeg dø snart?”
Hver 4.måned er det ny dom heter det. Hva skjer med livet den neste tiden. Kan jeg puste lettet ut, ja til neste kontroll? Men vet du – slik lever ikke jeg lenger. Jeg hadde nemlig glemt av at jeg faktisk skulle få de siste resultatene nå. Hvordan er det mulig? Jo, det er slik at jeg lever som frisk. Kongen sa det en gang – ”Jeg lever som frisk til det motsatte er bevist.”
Det gjør jeg også. Derfor lever jeg livet med min sprø jobb, den lilla parykken er et symbol. Da jeg fikk kreftdiagnosen var noe av det første jeg gjorde å lage videoer med den parykken. Den er for meg power, den er mer enn et forsøk på å være morsom. Den betyr valg. Jeg velger å leve livet. Og dette valget – hva har det betydd for mitt liv de tre siste årene?
Det har gjort at jeg har hatt et enormt rikt liv. Jeg har levd. Virkelig levd. Jeg har tort å satse i businessen. Satse på kjærligheten. Flytte. Legge bort frykten, ha tillit til livet. Jeg mener at ved å ta ansvar for eget liv så kan vi ha det bedre. Lite vet jeg her jeg sitter og skriver dette om jeg fortsatt er frisk eller om jeg er full av kreft. Det er ikke viktig. Hvorfor ta problemer på forhånd? Hvorfor heller ikke velge lykken? Velge livet? Så ta utfordringene når de kommer.
Vet du hva som skjer i morgen? Nei, det gjør du faktisk ikke. Men du kan velge dagen i dag. Jeg velger et liv som en gærning. Det er fantastisk skal jeg si deg! Og ja, så har jeg min metode som kort fortalt går ut på å leve et helhetlig godt liv. Med mental trening, fysisk trening, riktig kosthold, ha lidenskap, ta action, bruke humor, leve i kjærlighet, no more war og litt til.
Er det derfor jeg har vært kreftfri siden 20.desember 2013? Er det tilfeldig? Jeg tror ikke det! Jeg velger å tro at min innsats i dette livet har noe å si. Tror vi ikke det ellers? At vår innsats teller, jo det gjør vi! Så hvorfor skal den ikke telle når det gjelder kreft? Så kommer motstanden, og jada jeg har vært ekstremt redd for den. For å si hva jeg mener om kreft og muligheten til å gjøre seg selv frisk. Ja for – hva om jeg blir syk igjen? Så står jeg der med skjegget fullt av postkasser! Måtte gud forby. Vet du, den sjansen tar jeg. Bedre å satse alt, leve livet, så får jeg gå på en smell når det trengs.
De som ikke tør å feile har aldri virkelig levd mener jeg. Så ja, kanskje dør jeg av en kreft en dag – så kan noen stå der i hjørnet å si: ”Ja hva var det jeg sa!” ”Kreft er ikke mulig å reversere!” Vel, jeg står heller i midten, spiller hovedrollen i mitt liv, tar sjanser, og den dagen jeg vandrer – om det er om 3, 10, eller 40 år så skal jeg love deg at jeg går ut med stil! Hva er meningen med dette livet hvis vi ikke skal leve? Bare eksistere. Så bortkastet. Jeg gidder ikke synes synd på meg selv. Javel, så kom kreften, livet skjer oss alle. Velg livet. Hver dag.
Linda Persen