19 november 2009 kom det en telefon fra legen. Jeg måtte komme – de hadde fått svar på prøvene fra siste koloskopi. Diagnosen var ondartet svulst på klaffen mellom tynn og tykktarm. Sjokket av lydene som kom fra legens munn var bedøvende. Jeg tror ikke jeg oppfattet halvparten av hva han sa.
Jeg var 40 år, gift og hadde to flotte jenter som var 16 og 19 år.
Tarmkreft – der kom det. Jeg fikk påvist en genfeil som kunne gi meg kreft i tarm-livmor-urinveier og har siden 20-årene gått til kontroll hvert annet år. Det var på en slik rutinekontroll det ble oppdaget. Jeg hadde jo hatt ganske mange kontroller oppigjennom og alle hadde jo gått fint…helt til nå.
Etter dette gikk det fort til videre utredning, 7. desember var dato for operasjon. Tiden og dagene imellom var veldig usikre synes jeg. En berg- og dalbane av følelser, redsel for å dø fra jentene mine og mannen min, redsel for spredning og hva som skulle skje videre.
Jeg prøvde å være trøstende for de rundt meg for jeg ville jo ikke uroe de unødvendig. Jeg ble operert og jeg var en av de heldige. De klarte å operere ut svulsten og det er ingen spredning så langt.
Etter noen dager på sykehuset var jeg hjemme igjen. Jeg kom meg ganske fort og følte meg bra.
Lille julaften ringte kirurgen som opererte meg og fortalte at de fant ingen spredning i lymfene de hadde tatt ut. Det var ingen tegn til spredning og det var den største julegave jeg noen gang har fått eller noen gang kommer til å få.
Så begynte en 5-års periode med ettersjekk. Det var utfordrende før sjekkene, men jeg har vært veldig heldig.
Nå er jeg tilbake til koloskopi 1 gang pr år og urinveier + nyrer hvert 2 år. Jeg gruer meg fortsatt til resultatet etter hver test.
Nå er det seks år siden kreftdiagnosen ble stilt 
Mitt beste råd:
- Sjekk deg, gå til lege ved den minste uro eller tegn til noe unormalt.
- Hadde ikke jeg fått sjekket dette på en kontroll hadde det kanskje ikke gått så bra…
Gry Iversen
Bilde: Hanne Foldal (les Hannes historie her)